Da Fjodor Dostojevskij døde i 1881 skrev Tolstoj et brev hvor han sa at ikke noe menneske stod ham så nært som Dostojevskij, selv om de to aldri hadde møtt hverandre. Tolstoj hadde vært i Dostojevskijs hjemby St. Petersburg mens Dostojevskij var i eksil i Sibir. Senere i forbindelse med et besøk til Moskva, hadde Dostojevski vært på vei til Jasnaja Poljana, men så hørte han at Tolstoj ikke tok imot besøk, så han reiste forbi, og rett til Moskva.
Dostojevskij var en stor beundrer av Tolstoj. Etter at Tolstoj ga ut Krig og fred hadde Dostojevskij løpt gatelangs i St. Petersburg og veivet begeistret med armene og ropt “Tolstoj er kunstens gud”. Fyrst Mysjkin, hovedpersonen i Dostojevskijs bok Idioten er oppkalt etter Lev Nikolajevitsj Tolstoj. Den fromme og nær sagt uendelige gode fyrst Mysjkins fulle og hele navn Lev Nikolajevitsj Mysjkin.
De to var uten tvil kjempene blant mange store russiske forfattere på 1800-tallet, men de var altså forskjellige både i vesen og bakgrunn. Dostojevskij var fra et slags borgerskap med en legefar, som stadig strevde med å holde hodet over vannet. Dostojevskij selv var hele tiden på randen av stupet, i beste fall. Han ble dømt til døden, men slapp unna med ti år i eksil i Sibir, og senere var livet preget av spilleavhengighet og sykdom, og bøkene hans har en nerve og intensitet jeg ikke tror vi finner i Tolstojs bøker.
Tolstoj på sin side synes på sett og vis hevet over alt det Dostojevskij strevde med. Der hvor Dostojevskij var alene, fattig og desperat mesteparten av livet, er Tolstoj rik og omringet av en stor familie. Tolstoj var fra et helt annet sjikt og han har nok delvis følt seg uovervinnelig på grunn av dette. Etter Dostojevskijs død i 1881 så åpner det på mange måter opp et rom for Tolstoj til å bli en annen type forfatter, en mer filosofisk forfatter, en mer religiøs forfatter, og en mer samfunnskritisk forfatter.
Biografipodden 