Noen år etter Hannibals død har Karthago nedbetalt sin krigsgjeld til Roma og byen blomstret igjen. Senatet i Roma fryktet derfor at Kartago igjen kunne bli en trussel på sikt. Det gjaldt derfor å slå Kartago igjen før de ble sterke nok til å være en trussel igjen. Særlig kjent er Cato den eldre som avsluttet alle sine innlegg i senatet med:
Cato den eldre
- Ceterum (praeterea) censeo Carthaginem esse delendam (for øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges).
Den utløsende årsaken til krigen var at kong Massinissa, som regjerte i området vest for Kartago, angrep byen. Ifølge fredsavtalen med romerne kunne ikke Kartago ty til våpen uten romernes godkjenning, selv ikke i selvforsvar. Da kartagerne forsvarte seg mot angrepet, anså Roma det som et brudd på fredsavtalen og erklærte derfor krig. Denne gangen stod det om selve byen Karthago, og om Kartagos eksistens.
Romerne hadde planlagt dette lenge og var godt forberedt. For Kartago ble det en desperat kamp for å overleve. Men nå var Kartago for små, for få, for svake. Romerne beleirer byen og sulter ut befolkningen. Kartago forsøker å inngå fred, men denne gangen skal romerne knuse byen fullstendig. Denne gangen blir det ingen fredsavtale. Byen blir totalt ødelagt i brann og hærverk og byens soldater blir slaktet ned for fote. 50 000 innbyggere, i praksis de som var igjen, blir rett og slett solgt som slaver og Kartago blir innlemmet i Romerriket. Romerne forbyr bosetting i selve Kartago og ifølge mytene skal hele området ha blitt saltet for å sørge for at jorden lå brakk og at Kartago ikke kunne gjenoppstå. Dette er en god historie, men det er nok ikke sannsynlig. Salt var for dyrt til at man kunne gjøre dette i et slikt omfang, og dessuten var Kartago i praksis borte. I år 146 før Kristus er Kartago historie.
Du kan høre hele historien om Hannibal og Kartago på Apple, Audible, Google og Spotify:
Biografipodden 