manuskriptene

Historien om Tolstoj

Dette er historien om en greve som festet, drakk og horet i ungdommen. Han taper hovedhuset på familiegodset i kortspill og verver seg til tsarens hær og deltar i Krimkrigen. 

Krigen forandrer ham og gjør ham etterhvert til en mer seriøs og alvorlig mann. Han grunnlegger flere skoler for fattige bondebarn og får 13 barn med kona Sonja. De siste tiårene av sitt liv blir han pasifist, vegetarianer og en slags profet, med følgesvenner og disipler og det hele, men det er ikke noe av dette som gjør at han fortsatt er verdenskjent. 

Nei, han er kjent for to av verdenslitteraturens største verk, nemlig Krig og Fred og Anna Karenina

Dette er historien om Lev Tolstoj, greve, bondehøvding og dikterkjempe. 

Historien kan også høres som podkast på Apple, Google og Spotify:

Barndom og oppvekst 

Lev Nikolajevitsj Tolstoj ble født 9. September 1828. Han ble født i en gammel skinnsofa på godset Jasnaja Poljana, utenfor byen Tula, omtrent tjue mil sør for Moskva.

Familien Tolstoj hadde lange aner, men slektstreet var nok litt pyntet på ytterst på greinene. Familien hevdet selv at de hadde tyske aner som strakk seg tilbake til 1400-tallet, men det er strengt tatt lite som tyder på at dette faktisk stemmer. Vi vet imidlertid at familien hadde vært adelig siden 1680-tallet da Levs tipp-tippoldefar leverte historien om de tyske innvandrerne for å underbygge sin egen status og sitt eget krav om et grevskap. Tsaren kjøper historien og denne tipp-tippoldefaren blir så den første grev Tolstoj. Denne stamfaren, om du vil, var nært knyttet til Peter den store og han var en stund Peters ambassadør til Det osmanske riket i Konstantinopel. 

Grev Pjotr Tolstoj malt av Johann Gottfried Tannauer.

Deretter gikk det litt opp og ned med familien Tolstoj og på et tidspunkt ble de fratatt både titler og landeiendommer, men hvis vi hopper litt frem og til Lev Tolstojs bestefar, så har familien fått igjen både grevetittelen og eiendommene sine, og de er igjen en velstående og mektig familie. Men, Lev Tolstojs bestefar, Ilya Tolstoj levde høyt og råflott og var sånn passe god med penger. Det ble kjøpt inn fersk fisk fra Arkhangelsk, han importerte østers fra Nederland og det ble dyrket asparges og ananas i drivhus på godset, og ifølge en litt tvilsom familiehistorie sendte han klær til Europa for rens. Bestefaren var ikke bare dårlig med husholdningsøkonomien, han var også glad i spill og gambling, og tapte mye penger. Så mye at innen Lev Tolstojs far Nikolaj blir født er det klart at han må regne med å jobbe for føden. Derfor blir Nikolaj innskrevet i et slags byråkratregister, han blir i praksis vervet som offentlig tjenestemann som seksåring, men begynner ikke jobbe før han blir 16.

For å illustrere litt mer hva slags familie dette er og hvilket sjikt vi her snakker om, så kan jeg fortelle et par ting til om Lev Tolstojs far Nikolaj og hans oppvekst. Det ble sagt om Nikolaj at han hadde en uvanlig barndom fordi han ikke ble slått og tuktet av faren, men at han fikk en tjener i gave fra en tante til 15-årsdagen var visst ikke uvanlig i de kretser. Og kanskje enda mer sært for oss i dag, da han fylte 16 fikk Nikolaj en bondejente i gave av foreldre for «helsas skyld», som de sa. Dette var visst heller ikke helt uvanlig. Nikolaj får etter hvert en sønn med denne jenta. Denne sønnen er altså Lev Tolstojs halvbror, men denne halvbroren vokser ikke opp som en Tolstoj, og det ble sagt at Tolstoj selv alltid syntes det var litt vanskelig å møte denne fattigslige halvbroren, som visstnok også lignet på ham. 

Morens familie 

Så må vi si litt om Tolstojs mor Marija Volkonskaja. Hennes familie var en enda mer prestisjetung familie enn Tolstojfamilien. Volkonskijfamiliens aner gikk visstnok helt tilbake til den sagnomsuste og legendariske Rurik, som skal ha grunnlagt Novgorod og lagt grunnlaget for det russiske riket så langt tilbake som i år 862.  

Marija var datter av General Nikolaj Volkonskij, som hadde vært i Katarina den stores livgarde, og hadde deltatt i flere kriger mot Det osmanske riket. Han var også en stund ambassadør i Berlin, men ble deretter militærguvernør i Arkhangelsk. Kona hans, altså Tolstojs mormor, dør tidlig og general Volkonskij pensjonerer seg og trekker seg tilbake til sitt gods Jasnaja Poljana sammen med sin lille datter Marija. Jasnaja Poljana spiller en viktig rolle i historien om Tolstoj, og det var altså morens familie som hadde overtatt godset noen generasjoner tidligere. Som en liten norsk kuriositet kan jeg fortelle at ei hytte på eiendommen hadde navn etter det russiske navnet for Spitsbergen, som hadde ligget under general Volkonskijs ansvar som militærguvernør i Arkhangelsk. 

Lev Tolstojs mor Marija snakket fem språk, inkludert russisk, som faktisk ikke var noen selvfølge i de øverste lagene av det russiske samfunnet den gangen, og det var fransk som var hennes morsmål. Katarina den store hadde bestemt at fransk skulle være språket ved hoffet i St. Petersburg, og dermed spredte dette seg til resten av eliten i Russland. Tolstojs foreldre skriver brev til hverandre på fransk livet gjennom. Den russiske eliten, den russiske adelen som Lev Tolstoj er en del av lever med andre ord liv som ikke på noen måte kan sammenlignes med det vanlige russere levde den gangen, og de lever atskilt på nær sagt alle måter. 

Jasnaja Poljana

Lev Tolstojs hjemsted og barndomshjem Jasnaja Poljana var ikke småtteri. Den store gården, eller, godset er nok riktigere, var på om lag 16.000 dekar i størrelse, og når en norsk gård i gjennomsnitt omtrent har omtrent 250 dekar dyrket mark eller beitemark, så sier det noe. Hovedhuset hadde et tredvetalls rom, og det hadde en fløy på hver side, med ytterligere ti rom hver. Eiendommen har ellers mange driftsbygninger som treskehus, tørke, fjøs, stall, men også et eget ishus, og på eiendommen var det også satt opp en liten scene, paviljonger og liknende, og det var laget kunstige dammer. I tillegg til alt dette så består eiendommen av flere små landsbyer, hvor de livegne bøndene bodde. Jeg fortalte litt om dette i episoden om Dostojevskij, men det var altså slik at de fleste russiske bønder var livegne og stedbundne i ordets rette forstand. De var bundet til han som eide jorda, og de kunne ikke flytte. Det er kanskje ikke akkurat slaveri, men det er vel strengt tatt et definisjonsspørsmål, og det er i hvert fall ikke langt unna. Uansett, til godset Jasnaja Poljana hørte det om lag 200-300 “sjeler” som det ble kalt, og som familien da eier, men familien eide totalt noe sånt som 1500-1600 sjeler, hvis man inkluderer andre eiendommer de hadde andre steder i Russland. 

Jasnaja Poljana slik det ser ut i dag.

Lev Tolstoj er den yngste av fire brødre, med en lillesøster som den yngste i flokken. Som Karl XII, lærer Tolstoj å jakte og ri som liten gutt, og alle de fire brødrene får hver sin hest mens de ennå er smågutter. Jakt og krig var, ifølge faren Nikolaj, den beste måten å vise mot og bli ordentlige menn på. Familien Tolstoj er en adelsfamilie, det har jeg vært inne på, og Lev er greve som sin far og sine brødre. 

Lev og de andre Tolstojbarna gikk ikke på skole, men hadde flere innleide, vanligvis utenlandske privatlærere som gjerne bodde sammen med dem på godset. Dette var som for de fleste barn fra overklassen, i hvert fall for de som bodde utenfor de store byene. Det var ikke passende å gå på de dårlige landsbyskolene, i den grad de fantes, og det var få andre alternativer når de bodde så langt unna de store byene, det var ikke samme kostskoletradisjon som i for eksempel England, etter hva jeg kan se. Tolstoj lærer flytende fransk og tysk, men allerede før lille Lev har begynt med noe undervisning dør moren da han er bare to år gammel. Dette tapet ser ut til å ha plaget ham hele livet, og han trakk stadig frem at han ikke engang kunne huske henne og klarte ikke se henne for seg. 

Moskva 

Da Lev er åtte år så flytter faren og familien fra Jasnaja Poljana til Moskva. I tillegg til faren og barna, var farmoren med, samt noen tanter og noen andre eldre slektninger, som ble kalt tanter, selv om de ikke nødvendigvis var det, og et tredvetalls tjenere. Noen få måneder etter, så dør også faren av et slag. Da overtar farmoren ansvaret for barna og deres oppdragelse, men et år eller så etter at faren døde, så dør også farmoren, og nå blir familien delt. Lev, en bror og søster flytter tilbake til Jasnaja Poljana, sammen med en tante, mens de to eldste brødrene blir igjen i Moskva. 

Kazan

Noen få år etter det igjen, da Lev er 13 år, ja, da dør også tanten som har hatt ansvaret for ham og søsknene, og dermed går ansvaret videre til en annen tante, en som bor langt unna Jasnaja Poljana. Hun bor i Kazan, ved foten av Uralfjellene, det som på mange måter er grensen mellom Europa og Asia. Nok en gang flytter altså Lev, og nok en gang er det mange tjenere med på lasset. Det er for eksempel med en kokk, en skredder, snekkere og tømrere, og diverse andre tjenere. 

Kazan var en gammel tatarby og dette særpreget var godt synlig i byens arkitektur. Katarina den store hadde tillatt at moskeene ble stående, og dette var en helt annen by enn Moskva og et helt annet sted enn Jasnaja Poljana. Men Kazan var ikke helt bakevje, til tross for sine 800-900 km øst for Moskva. Det var blant annet et bra universitet der, og alle Tolstojgutta begynner der etter tur. Tanta i Kazan var ikke spesielt opptatt av å oppdra de fire guttene, så de får etter hva jeg kan se nesten fritt spillerom i byen. Et spillerom de ikke nølte med å utnytte. Det innebar blant annet at storebrødrene tar Tolstoj med på et bordell for første gang omtrent da han fyller 14. Ifølge Tolstoj så var dette bordellet i et slags tilbygg til den lokale kirken, eller klosteret. Han påstår mange år senere at han gråt av skam etter debuten, men det er kanskje litt vanskelig å tro på at det er helt sant, det er i hvert fall ikke hans siste besøk til et bordell. Langt derifra. 

Kazan i 1767.

Han tar opptaksprøven til universitet og begynner å studere orientalske språk. Studiene går dårlig og han stryker første året, og han bytter til jus. Han er ellers ganske sjenert, og er misfornøyd med eget utseende, kanskje ikke helt ulikt mange tenåringer. Han har en litt stor nese og store, utstående ører, og litt stritt hår, synes han selv. Tolstoj var ellers høy for sin tid, med sine drøye 180 cm. 

Han begynner nå også å vise litte sære personlighetstrekk og studerer eksotiske religiøse og filosofiske retninger, og prøver seg frem med noen litt asketiske og uvanlige grep for en greve. For eksempel slutter han en periode å gå med sokker, og han begynner å gå med en slags kjortel, som fungerer som et altmuligplagg som han bruker hele dagen, og om natten bruker han det som laken. Han setter ganske klare og strenge regler for sin egen livsførsel og vil blant annet kontrollere sin lyst på damer, men det gikk nok så som så, for ikke lenge etter må han behandles for gonore. Han er innlagt en måned på universitetets klinikk for kjønnssykdommer. Det ser ut som om behandlingen først og fremst handlet om bruk av kvikksølv, som ble satt med sprøyte der du tror, eller der du frykter. 

En stund lurer han på om han skal bli diplomat, det var jo flere ambassadører i familietreet hans, men han slår det fra seg. Han fullfører det første året på jusstudiene, men deretter er det slutt. Omtrent samtidig er arveoppgjøret etter foreldrene klart og Lev arver nå Jasnaja Poljana og de dertil tilhørende 300 “sjeler”, samt mye penger. Hvis du lurer på hvorfor han som yngste sønn arvet Jasnaja Poljana, så er svaret på det at de andre søsknene arvet andre eiendommer. Grev Lev Tolstoj forlater nå Kazan og reiser hjem til Jasnaja Poljana. Tolstoj er rik, men familien er ikke blant de rikeste, ikke på langt nær, og ikke så rike som familien en gang hadde vært. Det neste året eller så arbeider han med driften av gården, men han ser ikke ut til å ha likt det noe særlig. Han reiser så til Moskva, hvor han sier han skal ta juseksamen, men det blir ikke noe av, han lever heller det gode liv i det fasjonable Moskva. Han er fortsatt bare 20 år.

Ungdomsårene

Han spiller og gambler og taper mye penger. Han reiser videre til St. Petersburg, og her tar han faktisk et par eksamener, men taper enda mer penger, og må selge unna deler av Jasnaja Poljana. Det selges en åker her og en skogteig der. Han flytter hjem igjen til Jasnaja Poljana og fortsetter med det en biograf kaller misbruk av sitt eierskap til de pene jentene på gården, og det spilles, drikkes, røykes og han taper enda litt mer penger. 

Tolstoj i 1848, (Pavel Birjukov)

Tolstoj skriver hele tiden dagbok og er stadig ute etter å endre atferd, eller å skjerpe seg, om du vil, og han setter ambisiøse, eller håpløse, mål for seg selv, og feiler gang på gang. Han fører blant annet opp lister for hva han skal gjøre. En typisk liste ser omtrent slik ut: 

Jeg skal:

  1. Fullføre jusstudiet
  2. Studere medisin 
  3. Studere flere språk
  4. Studere landbruk
  5. Studere historie og geografi
  6. Studere matte
  7. Skrive en avhandling
  8. Bli bedre til å spille piano
  9. Skrive regler og planlegge livet bedre

Han skjønner etter hvert at dette ikke nytter, han klarer selvfølgelige ikke innfri disse kravene til seg selv, så han prøver en ny taktikk. Han bestemmer seg for at han bare skal ha en regel, og den lyder omtrent slik: 

  1. Jeg skal gjennomføre alt jeg sette meg fore. 

Ganske snart etter kommenterer han kort i sin egen dagbok: Jeg har ikke klart å følge denne regelen. Dagbøkene er ellers fulle av fyll og sex, fulle av besøk til bordeller, til horehus, eller til jentene i landsbyene han eier, altså i praksis jenter han eier, og en av tingene han lovet seg selv i dagbøkene var at han ikke skulle gå på horehus mer enn to ganger i måneden. Han klarte etter alt å dømme ikke holde dette forsettet heller. Disse delene av dagbøkene ble forresten sensurert senere under Sovjetperioden, dette passet ikke med helgenbildet som var bygget opp. Han spiller og spiller og taper og taper, og til slutt taper han så mye penger at hovedhuset på Jasnaja Poljana selges. Huset demonteres bit for bit og flyttes til den nye eieren noen mil unna. 

Krig

Etter at han har dummet seg ut med å spille bort huset, så reiser han til Kaukasus, til det som i dag er Tsjetsjenia og Dagestan, og verver seg til hæren. Dette er våren 1851 og Tolstoy er 22 år gammel.  Russerne hadde gradvis erobret Kaukasus under Katarina den stores tid på 1770-tallet, både for å bygge et bolverk mot Det osmanske riket og mot perserne, men hun skal også ha drømt om å erobre Konstantinopel, dagens Istanbul, men det skulle vise seg vanskelig nok å få kontrollen over Kaukasus. Det er fortsatt sterk motstand mot russisk herredømme i denne regionen når Tolstoj kommer dit og tsarens styrker er stadig i harde slag mot lokale opprørsstyrker. 

Tolstoj blir etter hvert bergtatt av fjellene, men kanskje særlig av lokalbefolkningens livsstil, deres uavhengighet, og deres nærhet til naturen. Tiden i Kaukasus er også preget av kortspill og biljard og han taper fortsatt penger, men han begynner nå for alvor å skrive, og får publisert en bok han kaller Barndom. Han er altså nå forfatter, men det endrer lite foreløpig. 

Hadji Murat 

Og når vi nå har kommet til Kaukasus, må vi hoppe litt i kronologien. Det vil si, jeg må fortelle litt om en bok som Tolstoj skriver femti år senere, og som ikke blir utgitt før etter han er død. Boken heter Hadji Murat, og er kanskje min favorittbok av Tolstoj. Historien tar utgangspunkt i det som skjedde i Kaukasus på den tiden hvor Tolstoj var stasjonert der. Den russiske tsarens styrker kjempet mot lokale stammer og opprørsstyrker og Hadji Murat er blant de hardeste motstanderne. Men historien om Hadji Murat er ikke en enkel historie om en motstandskjemper. Det er interne stridigheter blant opprørerne og dette fører til at Hadji Murats familie blir kidnappet av imamen som leder motstandskampen mot russerne, han har altså fanget Murats mor, begge hans to koner, og hans fem barn. 

Hadji Murat av Eugene Lanceray

Murat blir desperat, og tar kontakt med russerne i håp om å få hjelp til å frigi familien. Hadji Murat skifter altså side. Men russerne stoler ikke helt på ham, han kan jo være en spion, og Hadji Murat får ikke være med i kampene på russernes side, men han kan heller ikke nå returnere til tsjetsjenernes side, fordi han er jo nå en overløper. Til sist klarer han å rømme fra det russiske fortet, men blir innhentet av russerne, og blir drept og halshugget. Boken har en tydelig slagside mot krig, og Tolstoj hadde på dette tidspunktet blitt en innbitt pasifist, men den er også tydelig kritisk mot tsar Nikolaj, og mot myndighetene, men dette kommer vi tilbake til senere i historien. 

Tilbake til Tolstoj og hans tid i Kaukasus, så løper han etter jenter i de lokale landsbyene og han må en tur til Tbilisi, hovedstad i dagens Georgia, for en ny runde med kvikksølvbehandling, og senere biografer har mistenkt at han lider av syfilis i tillegg til gonore. I et brev hjem til den ene broren klager han i hvert fall på at behandlingen gjør fryktelig vondt. 

Tolstoj blir etter hvert sendt videre til Krimhalvøya, og til Krimkrigen, hvor Russland kjempet mot briter, franskmenn og tyrkere, som alle fryktet at russerne skulle få tilgang til Middelhavet via Svartehavet. Tolstoj er først stasjonert langt unna de hardeste kampene, men ber etter hvert om å bli overført til Sevastopol, hvor de virkelige harde, og etter hvert avgjørende slagene sto. 

Han er med i beleiringen av Sevastopol, hvor russerne lider fryktelige tap, og Tolstoj får øynene opp for hvor dårlig dette egentlig går for Russland. Han skriver i dagboken sin at han er overbevist om at Russland må reformeres, hvis ikke vil riket kollapse. De russiske styrkene har gammelt og dårlig utstyr, de er dårlig trent, men ifølge Tolstoj har de også lav kampmoral, liten korpsånd, ingen patriotisme. Tolstoj snakket med mange allierte krigsfanger som hadde en helt annen overbevisning og patriotisme for sine land. Russiske soldater hadde 20 til 25 års verneplikt og de menige soldatene levde og kriget under elendige forhold, så det var kanskje ikke så rart at moralen var sånn passe. 

Beleiringen av Sevastopol av Franz Roubaud.

Tolstoj skriver en rapport fra fronten som blir publisert, og han får også utgitt andre historier fra krigen, selv om sensuren var hard og skamferte flere av tekstene hans. Han avslutter krigen som løytnant, men erfaringen er banebrytende for Tolstoj, fordi han synes hele greia var så motbydelig og han var så forferdet over hvor mange som døde. Krimkrigen er kanskje best husket fordi den gjorde Florence Nightingale berømt, men jeg vil også minne om min egen historie om Mary Seacole, som reiste fra Jamaica til Krim for å åpne et vertshus og pleie britiske soldater.  Krigen preges ellers av at Tolstoj spiller mye, ja, det er vel ingen som blir overrasket lenger nå, og han taper fryktelig mye penger, og han jakter damer. Nesten ustanselig. Russerne taper i alle fall til slutt Krimkrigen, og det gjør vondt. Under fredsforhandlingene må russerne og Tsar Alexander II akseptere at Svartehavet forblir fritt for skip fra den russiske marinen, som jo var drømmen og veien til Middelhavet.  

Tolstoj forlater hæren etter krigen. Han er nå 27 år og kommer hjem som et anerkjent forfattertalent, om enn ikke en stjerne foreløpig. Men han vet nå med sikkerhet at det er forfatter han er og skal være. De neste årene skjer det ytterligere viktige hendelser for ham personlig da to av brødrene dør av tuberkolose. Broren Dimitrij dør først og det som tidligere hadde vært en from, prektig og nesten puritansk gutt, døde i et litt stusselig hotell i en liten by sør-vest for Tula, der døde han i armene på en sigøynerhore han hadde giftet seg med. Tolstoj besøker ham på dødsleiet, men reiser hjem igjen etter bare en dag for å delta på et ball, før broren er død. Tolstoj beskriver senere denne hendelsen i boka Anna Karenina, men da er han ved brorens side til siste slutt. Man kan jo tenke sitt om dårlig samvittighet for ikke å ha vært der for sin bror på dødsleiet. 

Tolstoj er ellers litt frem og tilbake mellom Jasnaja Poljana, Moskva og St. Petersburg, og han er i ferd med å etablere seg som forfatter, og i ferd med å gjøre seg kjent og anerkjent i den russiske kultureliten. Han blir kjent med Turgenjev, kanskje den fremst russiske forfatteren den gangen, og blir invitert til å bo i Turgenjevs leilighet. Tolstoj fortsetter med drikking og spilling, og damer, selv om en biograf sier han “langt på vei hadde klart å tøyle sine dårlige vaner”. Turgenjev synes i hvert fall han var en håpløs slask, og klager over at han sover til langt på dag, fordi han har vært oppe og drukket, spilt og horet til langt på natt. De to blir etter hvert uvenner og Tolstoj utfordrer Turgenjev til duell, men den blir det aldri noe av. De roer seg ned og ber hverandre om unnskyldning, men de snakker ikke sammen på nesten tjue år. Tolstoj er ingen enkel person å forholde seg til, med andre ord, det skal vi høre mer om senere. 

Ivan Turgenjev malt av Ilja Repin.

Det er omtrent på samme tid tsar Alexander II forkynner at livegenskapet skal oppløses, bondeslaveriet, om vi kan kalle det det, skal fjernes. Tolstoj hadde også blitt overbevist om at denne frigjøringen var nødvendig, men dette var ikke noe som hadde plaget ham i mange år. Han hadde lest Onkel Toms Hytte noen få år tidligere, og hadde ikke syntes at slaveriet i USA på noen måte kunne sammenlignes med det i Russland, det russiske livegenskapet var et godhjertet slaveri, mente han den gangen. Det kan være verdt å minne om at dette er et par år før Abraham Lincoln kunngjør at slaveriet skal bli historie også i USA, midt under den opprivende amerikanske borgerkrigen. 

Europaturene

Tolstoj reiser også på et par dannelsesreiser til Europa, han besøker Paris, som han kalte “Sodom og Gomorra”, man kan jo lure på om det var ment positivt eller ikke, sett i lys av livet hans til nå. Han går i hvert fall på teater, i operaen, og han går på forelesninger på Sorbonne, husk at han er flytende i fransk, og han interesserer seg nå særlig for nye, vestlige pedagogiske metoder og teorier. Han er også tre måneder i Sveits, hvor han, som i Kaukasus, blir forhekset av fjellene. Han besøker også Italia og Tyskland, og et par gamle kurbad, og et og annet bordell. 

Vel hjemme i Russland begynner så letingen etter en kone, men både den ene og den andre kandidaten sjaltes ut. Han flytter igjen hjem til Jasnaja Poljana og for første gang tar han virkelig tak i driften av eiendommen, og ser nå ut til å både like det, og få det til. Han har også et forhold til i hvert fall en av jentene på godset, og det ender med en sønn, Timofej. Og som Karl XII, går han på bjørnejakt, og blir skadet av en bjørn som gir ham et arr i panna, og han jakter rev og ulv. Han får publisert stadig flere historier, og tjener etter hvert bra med penger på disse historiene, selv om han fortsatt vanligvis ender med å spille bort pengene han tjener på forfatterskapet sitt. 

Pedagogikk og skoler

Nå begynner han også for alvor å engasjere seg forholdene til bondestanden, som han mente var for dårlig utdannet til å skjønne sitt eget beste på mange måter. Det var visstnok så lite som 6% av befolkningen på landsbygden i Russland som kunne lese på denne tiden, altså nesten total analfabetisme, med andre ord. Det er på Tolstojs andre tur til Europa at han virkelig studerer pedagogikk til bruk på landsbyskolene han setter opp, han utarbeider pensum selv, og betaler for moroa. Innen 1861 og frigjøringen av de livegne bøndene, så har han startet et tjuetalls skoler i distriktet, og han hadde fått tillatelse til å etablere en pedagogisk avis. 

Giftermål

Jakten på en kone er også over, og i september 1862 gifter Lev Tolstoj seg med Sofia Andrejevna Behrs, som var seksten år yngre enn Tolstoj, som akkurat har fylt 34 år. Sonja, som hun vanligvis ble kalt, var altså 18 år gammel. Sonja var ung og pen, ifølge noen, men Tolstoj selv beskrev henne som “vanlig og vulgær” i dagboka sin, og Tolstoj hadde først vært mer interessert i Sonjas søstre. Sonja var datter av en lege, og ikke adelig eller fra en familie med tung prestisje, i motsetning til Tolstoj. Legeyrket var ikke så velansett i Russland den gangen, som det var i vest-Europa generelt. 

Tolstoj starter ekteskapet med å la den nye grevinnen Sonja Tolstoja lese dagbøkene sine. Legger man godviljen til så kan man kanskje si at Tolstoj på denne måten er åpen, ærlig og viser henne stor tillit, men på den annen side, når man vet at han hadde beskrevet tidligere seksuelle opplevelser og erfaringer i detalj, og når vi vet omfanget av det, så kan man kanskje heller si at han var litt kjip. Hun får altså vite at han ikke bare har mye erfaring, men også at han allerede har et barn med en av gardsjentene. Denne bunnløse eller nådeløse ærligheten blir etter hvert et tydelig og fremtredende trekk hos Tolstoj. Sonjas beskrivelse av bryllupsnatten høres mer ut som voldtekt enn noe annet, og uansett hva dette var så var det en sjokkartet opplevelse for henne.

Sonja ble nok også noe sjokkert over hvor spartansk og enkelt det var på Jasnaja Poljana. Hun var kanskje ikke fra samme prestisjetunge familie, men hun var godt vant med flotte innredede, romslige leiligheter i Moskva, mens på Jasnaja Poljana var det gammelt og slitt, enkelte steder til og med forfallent, for ikke å snakke om at selve hovedhuset jo var borte. Tolstoj brukte knapt sengelaken, og hodeputen var en gammel slitt lærpute. Sonja tar kontroll med husholdningen ganske snart, og standarden på det meste går opp, kokkene begynner å gå med hvite hatter og hun styrer mat og meny ned til minste detalj. 

Grevinne Sonja Tolstoja og datteren Alexandra, malt av Nikolaj Ge.

Krig og Fred

Det er nå, mens han fortsatt er forholdsvis nygift og nyetablert familiemann at han begynner på verket som for alvor skal gi ham en plass i den literære førstedivisjonen i Russland, ja, i Europa, og senere i hele verden. Denne romanen er enkelt fortalt en slags historisk roman som spenner over perioden 1805 til 1820, men den klare kjernen av boken er knyttet til 1812, og Napoleons invasjon av Russland, og erobringen av Moskva. 

Napoleonskrigen og erobringen av Moskva

Napoleon hadde startet sitt felttog mot russerne helt i slutten av juni 1812. Napoleon selv hevdet at krigen handlet om frigjøringen av Polen, men egentlig var intensjonen å tvinge russerne til å slutte og handle med britene, slik at blokaden av britene skulle bli mer effektiv. Dette skulle igjen svekke britenes motstandsdyktighet, og til slutt tvinge dem til å overgi seg. 

Napoleon marsjerer inn i Russland med 5-6- 700.000 soldater, litt avhengig av kilder og hvordan man teller, men det var uansett den største europeiske armeen noensinne. Russerne trekker seg stadig østover og brenner gård og grunn bak seg for å ødelegge avlinger og husly for franskmennene, men Napoleon lar seg ikke stoppe og Napoleon vinner en knepen seier i det voldsomme slaget ved Borodino noen mil før Moskva. Kampene involverte rundt 250.000 tropper og etterlot minst 68.000 drepte og sårede, noe som gjorde Borodino til den dødeligste dagen i Napoleonskrigene og den blodigste dagen i krigshistorien frem til første verdenskrig. 

Napoleon ved Borodino, malt av Vasilij Verechagin

General Mikhail Kutuzov leder de russiske styrkene og han er sentral i boken. Han trekker seg så langt tilbake at Napoleon erobrer Moskva, men byen settes i brann og Napoleons forsyningslinjer er strukket alt for langt. Til slutt må Napoleon innse at de må tilbake og det katastrofale tilbaketoget begynner. 

Napoleons tilbaketog, maleri av Adolph Northen.

Tolstoj bruker bruker seks år på å skrive boken og gjør grundig research og reiste blant annet til Borodino og studerte slagmarken nøye. Tolstojs beskrivelser av slaget er ikke historiske i den forstand at han forsøker å beskrive slaget akkurat slik det skjedde, dette er en del av en roman, men grunnstolpen holder. Boken inkluderer kart over viktige slag, inkludert Borodino. 

Det er likevel verdt å minnes at dette er mye mer enn en bok om Napoleon og invasjonen. Dette er også en familiekrønike på mange måter. Hovedpersonen er Pierre Bezukhov, en uekte sønn av styrtrik russisk greve. Pierre er godhjertet, men kanskje ikke særlig streetsmart og er litt klønete og lite heltemodig, i hvert fall i begynnelsen. Men han vokser gjennom historien, som er et omfangsrikt verk både tematisk og i størrelse. Boken er vanligvis noe sånt som xx antall sider, litt avhengig av utgave og trykk. 

De første kapitlene ble levert til redaktøren helt mot slutten av 1864, og disse delene blir utgitt i januar og februar 1865. Utgivelsen skjer i magasinet Den russiske budstikke, tror jeg oversettelsen må bli, som samme år også inkluderer Dostojevskijs Forbrytelse og straff. Krig og fred blir utgitt over flere år gjennom dette magasinet og det er først etterpå den blir gitt ut som en bok, men det blir på alle måter en knallsuksess umiddelbart, og Tolstoj trer frem som en ubestridt kjempe i russisk litteratur.

I løpet av de årene Tolstoj skriver Krig og fred føder kona Sonja fire barn, og hun har i hvert fall en spontanabort. Sonja klager generelt på at Tolstoj ikke tar nok del i barnas oppdragelse, og det er tydelig at han først og fremst prioriterer sitt eget arbeid, sine egne prosjekter, enten det er birøkting eller romanskriving. Vi må også nevne at Sonja hver kveld sitter og renskriver notatene til Tolstoj, slik at de kan sendes videre til forleggeren, eller tilbake til Tolstoj for endringer og revisjoner, som Sonja igjen må renskrive. Når sant skal sies blir vel barna oppdratt av guvernanter og andre, selv om moren var mer involvert enn Tolstoj. Begge to underviser barna hjemme i alle år, selv om de fikk hjelp av diverse privatlærere.  

Etter Krig og fred er Tolstoj utmattet, kanskje også deprimert, og han skriver knapt noe de to-tre neste årene. Det vil si han skriver en 700-siders ABC, altså en lærebok i lesing og skriving, som han tenker skal komme de lavere lagene av samfunnet til gode, og han vil han den inn som læreverk i skolen. Boken blir ikke særlig godt mottatt, og blir heller ikke antatt som læreverk, til Tolstojs store skuffelse. Han begynner også å studere gresk, og oversetter blant annet Aesops fabler til russisk. 

Forholdet mellom Tolstoj og kona Sonja blir også stadig vanskeligere og mer komplisert, og det blir mer krangling. Det femte barnet tok nesten livet av henne, og hun ville ikke ha flere barn, men det kom ikke på tale for Tolstoj. Kvinner skulle føde, amme og oppdra barn. Det var oppdraget. I et brev han skrev, men aldri sendte til publisering, omtalte han menn som arbeiderne i bikuben, og kvinner var dronningen, som var til for å reprodusere arten. Tolstoj var nytenkende, om kanskje ikke moderne, men noen kvinnesaksforkjemper, nei, det var han ikke. 

Samara

Tolstoj spurte ikke nødvendigvis kona om råd eller godkjenning, selv når det gjaldt relativt store spørsmål om husholdningen og familieøkonomien. Tolstoj gjør nok mer eller mindre som han selv vil, og han følger stadig sine egne innfall. Han besøker blant annet steppene i Samara, hvor han blir betatt av livet de lokale gjeterne lever og tilbringer ukesvis sammen med dem, og han drikker fermentert hestemelk og spiser lammekjøtt som en innfødt. Han kjøper så mye land, mye jord der, men uten å konsultere kona Sonja. Det vil si, han sender et brev hjem til henne og spør om hun synes det er en god ide, men han venter ikke på svar, han kjøper uansett og lenge før brevet er fremme på Jasnaja Poljana, antakeligvis. Tolstojfamilien skulle deretter tilbringe store deler av sommeren hvert eneste år på disse steppene i det som for dem var veldig enkle forhold sammenliknet med hva de var vant til. Sonja derimot var sjelden eller aldri med fordi hun vanligvis var gravid eller nylig hadde født. 

Anna Karenina

Når Tolstoj først begynner med det som blir hans andre mesterverk, så hadde han egentlig tenkt å skrive et verk om Peter den store. Men etter at han hadde studert Peter og hans historie nøye, så finner han ut at han ikke syntes Peter den store var så bra, tvert i mot, han ville ikke lenger skrive om han. I stedet begynner han å tenke på en kvinnelig hovedrolle. Denne kvinnelige hovedpersonen får etter hvert navnet Anna Karenina

Dette er også en svær roman på alle måter. Et stort antall personer og familier er med og den er gjerne på mer enn 800 sider, avhengig av oversettelse og forlegger, og den er ofte utgitt i to bind, i hvert fall pleide den å være det. Dette er også en slags familiekrønike, men er mye mer knyttet til skjebnen til enkeltpersoner enn det Krig og fred er, som på sett og vis er mer av et historisk nasjonalepos. Anna Karenina handler om mer nære ting som svik, tro, familie, ekteskap, begjær og så videre. Hovedplotet handler, ikke overraskende om Anna Karenina, som er gift med toppbyråkraten Alexei Karenin, men hun har et forhold til offiser og greve Alexei Vronsky. Det blir skandale og uten si for mye kan jeg vel avsløre at det går i dass til slutt. 

Anna Karenina av Henrich Manizer.

Samme år som han begynner Anna Karenina dør sønnen Pyotr, bare halvannet år gammel. Sonja er knust, og gravid og hun er redd for helsa til det ufødte barnet. Tolstoj på sin side ser ut til å ha tatt det hele med fatning, og viser selv til at han var herdet etter brødrenes dødsfall mange år tidligere, og sa også at det hadde vært verre om et av de andre barna hadde dødd, og at dette skrikende barnet” ikke hadde brakt ham noe særlig lykke. Generelt var han tydeligvis uinteressert mens barna var spedbarn. Fem av totalt tretten Tolstojbarn døde før de ble voksne. 

Underveis i skrivingen av Anna Karenina ser det ut som om han mister interessen fullstendig flere ganger, og det kan også se ut som om den viktigste grunnen til at han faktisk blir ferdig er at han trenger pengene. Han hadde brukt voldsomt med penger på investeringen i landeiendommen i Samara. Han kalte selv boken “kjedelig og banal” og kona Sonja beskriver ham som uengasjert og miserabel, hun beskriver ham som helt uten energi. Men boken blir altså ferdig og også dette blir en knallsuksess for Tolstoi, en triumf. 

Tolstoj hentet mye av historien fra sin egen familie, blant annet fra sin egen søster Masha, som var ulykkelig gift, og hadde fått et uekte barn med en svensk adelsmann i Geneve. Tolstoj hadde forsøkt å hjelpe henne med en skilsmisse, men det ble aldri noe av. Skilsmisser var vel ikke vanlig noe sted den gangen, men det var i hvert fall ikke noe lettere i Russland, og selv om det var juridisk mulig, skjedde det nesten aldri. Enhver skilsmisse måtte godkjennes av den russisk-ortodokse kirken og for eksempel utroskap måtte godtgjøres ved bruk av vitner. 

Pasifist og anarkist

Etter Anna Karenina mister han nesten all interesse for å skrive romaner. Han har fortsatt ikke fylt femti, men herfra og ut vil man kunne hevde, i hvert fall i grove trekk, at han er ferdig som romanforfatter, selv om det ikke er helt riktig. Men, det som er riktig, og uten tvil, er at han de neste tiårene prioriterer å skrive helt andre verk og bøker. Nå er det moral, pasifisme, anarkisme, og opprør mot den russisk-ortodokse kirken, kritikk av tsaren og russiske myndigheter og så videre.  

Tolstoj frasier seg den ortodokse tro, og uttrykker nærmest avsky for den russisk-ortodokse kirken, som ikke representerer den virkelige kristendommen, ifølge Tolstoj. Han blir stadig mindre interessert i familien, og stadig mindre interessert i drift av eiendommen. Han bygger seg en tømmerhytte hvor han kan arbeide i fred  og han melder seg langt på vei ut av den russiske kultureliten. Han står for eksempel over den store feiringen når monumentet til minne om forfatteren Pushkin skal avdukes i Moskva i 1880. Turgenjev reiser fra Paris for å delta og hedre Pushkin og Dostojevskij holder en lang tale hvor han sammenligner Pushkin med både Russland og Kristus. Dostojevskij er antakelig allerede på dette tidspunktet dødssyk, men stiller likevel, mens Tolstoj, han bare står over det hele, og uteblir. 

Dostojevskijs død

I min episode om Dostojevskij fortalte jeg at Dostojevskij og Tolstoj aldri møtte hverandre. Tolstoj hadde vært i Dostojevskijs hjemby St. Petersburg mens Dostojevskij var i eksil i Sibir, og Dostojevskij hadde før feiringen av Pushkin vært på vei til Jasnaja Poljana, men så hørte han at Tolstoj ikke tok imot besøk, så han reiste forbi, og videre til Moskva. Året etter, i 1881 dør Dostojevskij, og Tolstoj skriver et rørende brev om hvor mye Dostojevskij betød for ham, og hvordan Dostojevskij, til tross for at de aldri hadde møttes, stod ham nærmere enn noe annet menneske. Dostojevskij på sin side hadde løpt gatelangs i St. Petersburg og veivet begeistret med armene og ropt “Tolstoj er kunstens gud” etter å ha lest Krig og fred. Hovedpersonen i Dostojevskijs bok “Idioten”, den fromme og nær sagt uendelige gode fyrst Mysjkin heter, ja, hva tror dere han heter mer enn Mysjkin? Joda, han heter Lev Nikolajevitsj Mysjkin.

Liket av Dostojevskij tegnet av Ivan Kramskoj.

De to var uten tvil kjempene blant mange store russiske forfattere på 1800-tallet, men de var altså forskjellige både i vesen og slektskap. Dostojevskij var fra et slags borgerskap med en legefar, som stadig strevde med å holde hodet over vannet. Dostojevskij selv var hele tiden på randen av stupet, i beste fall. Han ble dømt til døden, men slapp unna med ti år i eksil i Sibir, og senere var livet preget av spilleavhengighet og sykdom, og bøkene hans har en nerve og intensitet jeg ikke tror vi finner i Tolstojs bøker. 

Tolstoj på sin side synes på sett og vis hevet over alt det Dostojevskij strevde med. Der hvor Dostojevskij var alene, fattig og desperat mesteparten av livet, er Tolstoj rik og omringet av en stor familie. Tolstoj var fra et helt annet sjikt og han har nok delvis følt seg uovervinnelig på grunn av dette. Etter Dostojevskijs død i 1881 så åpner det på mange måter opp et rom for Tolstoj til å bli en annen type forfatter, en mer filosofisk forfatter, en mer religiøs forfatter, og en mer kritisk forfatter. Like etter at Dostojevskij dør, så blir Tsar Aleksander II drept i et attentat og også dette påvirker Tolstoj. 

Attentatet mot Tsar Alexander II, 1881.

Tsar Aleksander II hadde sluppet fri bøndene, og var relativt liberal og nytenkende, i hvert fall sammenliknet med de fleste russiske tsarene, og kanskje særlig sammenliknet med sønnen som overtar tronen som tsar Alexander III. Han var reaksjonær og styrte landet i feil retning, ifølge Tolstoj. Alt dette bidrar til at Tolstoj nå skifter kurs som forfatter, og på sett og vis også livskurs.

På den annen side får han stadig motstand fra sin kone Sonja. Hun var kanskje mye yngre, men han hadde ikke klart å forme henne slik planen nok var. Sonja, som nesten har vært uavbrutt gravid eller ammende de siste snaue 20 årene får endelig muligheten til å nyte at hun er grevinne Tolstoj, og deltar av og til på ball, teater og ballett, og slike ting i Moskva. Tolstoj selv labber rundt i strieskjorter og store støvler. Sonja vil bosette seg i Moskva og argumenterer først og fremst med at barna må på skikkelige skoler etter hvert som de blir eldre. Tolstoj gir etter og kjøper et stort, ganske falleferdig hus i et ikke-fasjonabelt strøk av byen. Sonja er så skuffet at hun nesten ikke vet hva hun skal gjøre når hun ser huset Tolstoj har kjøpt. Husets nærmeste nabo var et ølbryggeri og et sinnssykehus, det er jo nesten så man ikke tror det når man hører det. Mens Sonja styrer familien og deres sosiale liv, begynner Tolstoj å studere hebraisk og bruker mesteparten av tiden til å diskutere Det gamle testamentet med en rabbiner. Vi er nå kommet til 1883, og Tolstoj er blitt 55 år gammel, men han er grålig, skjeggebusete, hvis det er et ord, og han går i skikkelige bondeklær, også i byen. Han har forresten også mistet alle tennene nå. 

Tolstoj skriver nå knapt noe som kan kalles skjønnlitteratur. Turgenjev, hans tidligere venn og uvenn, er nå døende i eksil i Paris, og han skriver til Tolstoj og trygler ham om å skrive flere romaner, trygler ham å fortsette i samme stil som Krig og fred og Anna Karenina.  

Min venn, den russiske jords store dikter, vær så snill og gjør som jeg ber. 

Ivan Turgenjev

Tolstoj, stabukken, endrer selvfølgelig ingenting, og han går ikke tilbake til romanene, men da Turgenjev dør, sier Tolstoj at han vil tale på den planlagte minnemarkeringen i Moskva. Det skaper panikk hos sikkerhetsmyndighetene, som nå er bekymret fordi Tolstoj, den store forfatteren, nå er stadig mer kritisk til myndighetene. Husk at dette er under en tsar som er reaksjonær, og husk også at den forrige tsaren ble drept i et attentat, og sikkerhetspolitiet og myndighetene tar ingen sjanser. Innenriksministeren, som var en slektning av Tolstoj skriver i en advarsel: 

Tolstoj er en galning, du kan forvente hva som helst fra ham, han kan si de utroligste ting og det kommer til å bli en stor skandale. 

Innenriksminister Dmitrij Tolstoj

Guvernøren i Moskva tar ingen sjanser og avlyser hele arrangementet. Turgenjev får dermed aldri sin minnemarkering i Moskva, fordi myndighetene var redde for hva Tolstoj skulle finne på å si. 

Tolstojanerne og Vladimir Chertkov

Tolstoj trives ikke i Moskva, og blir boende på Jasnaja Poljana, hvor han jobber stadig mer med bøndene. Han lager sine egne bastsko, eller sko av never. Han er visst ikke særlig flink til å lage slike sko, men han bruker dem likevel. Han blir vegetarianer, han slutter med vin, og prøver å slutte med tobakk, og klarer det, selv om det tar litt lenger tid, og han slutter å jakte. Han og Sonja krangler om pengebruk og om familien, barnas oppdragelse og husholdningen generelt. Sonja overtar rettighetene til Tolstojs verker, det vil si han frasier seg rettighetene til henne, og han begynner nå å hevde at alt privat eierskap er tjuveri. Hun er bekymret for familiens økonomi og tar tak, og hun gjør en god jobb, og det er hun som blant annet sørger for å få gitt ut boken Ivan Iljitsj`død, en av få skjønnlitterære ting han skriver.

Gapet mellom Sonja og Tolstojs verdenssyn blir bare større, og før fødsel nummer 12, tror jeg det var, så er Tolstoj drittlei familien. De forstår ham ikke, og særlig ikke Sonja, ifølge Tolstoj, så han finner ut at han skal flytte hjemmefra. Han stikker, men i anstendighetens navn så skjønner han at han må snu, og han kommer hjem før fødselen. Noen få uker etter fødselen, derimot, så klager han over at Sonja er sur og syk, og at hun ikke gjør sine plikter som hustru. Og da snakker vi om ekteskapelige plikter, etter hva jeg skjønner. Hun avviser ham, men til slutt slipper hun ham til, for å si det slik. Men ikke uten konsekvenser, Sonja får en blødning og må få hjelp av jordmoren, som forbyr samleier den neste måneden. 

Noen av Tolstojs innfall får litt mer komiske utslag. Han legger for eksempel ut på en pilgrimsreise i disse skoene han har laget selv, og resultatet er fryktelige vannblemmer og sår, og han tar slukøret toget tilbake. Han er også ute og jobber på eiendommen, hjelper en gammel dame med hytta, han hjelper til med tømmerhogging og denslags. De lokale bøndene, som er vant til å ta av seg hatten og bukke og neie for ham er forvirret, flaue eller lettere lattermilde. Han er også i perioder en ivrig birøkter, men da arbeidsdagen er slutt kommer han hjem til Sonja hvor det serveres middag av tjenere med hvite hansker. 

Men, det er først og fremst alvoret og kursendringen som er det tydelige nå. Fra 1880-tallet er titlene på Tolstojs verker blant annet, og nå ramser jeg bare opp en del av dem, hør på dette: En bekjennelse, Kritikk av dogmatisk teologi, Evangeliene i korthet, Kirke og stat, Hva jeg tror på?, Om livet, Guds Kjærlighet og ens nabo, Meningen med militærfornektelse, Religion og moral, Kristendom og patriotisme, Ikkevold, Kristen lære, Du skal ikke drepe, Om religiøs toleranse, Hva er religion?, og så videre og så videre. Det er særlig boken Himmelriket i dere som som fanger interessen og oppmerksomheten til, hva skal vi kalle det, mennesker på søken etter meningen med livet, tolstojtilhengere, eller tolstojanere som de ganske fort begynner å kalle seg. Disse tolstojanerne kunne være både fattiglapper og omreisende, men det var også akademikere, kunstnere og folk fra de høyere lag av befolkningen. Tolstoj blir nå mer eller mindre frivillig talsmann, ja, kanskje til og med en profet, for en hel gruppe mennesker.

Etter hvert som Tolstoj gir opp å få med seg hele familien, og deler av familien gir vel opp ham, så finner han både disipler og læregutter, men det er særlig en kar som blir sentral her. Han heter Vladimimr Chertkov. Han var rik og fra en familie som sto tsaren nær. Han bor i lange perioder på Jasnaja Poljana og dette skaper problemer mellom Tolstoj og kona Sonja.

Chertkov og Tolstoj

Chertkov og tolstojanernes lære bygde fremfor alt på kristent fundament, men de trakk det ganske langt. Statlige institusjoner, privateiendom og verdslig rettsorden var ikke noe de anerkjente. Disse tolstojanerne ble snart forfulgt på grunn av deres anarkistiske og radikale tankegods, men Tolstoj turte ikke myndighetene å røre. Tolstoj var nok mindre radikal enn tolstojanerne, de var mer tolstojanske enn Tolstoj. En dag mens Chertkov sitter og snakker med Tolstoj kommer en mygg summende og setter seg på hodet til Chertkov. Tolstoj klapser til myggen og dreper den. Chertkov blir helt forferdet over dette og utbryter «hvordan kunne du ta livet av denne skapningen». Tolstoj ga riktignok bort eiendomsretten til Jasnaja Poljana, men familien beholdt jo dermed eiendommen, og han var fortsatt uten tvil familieoverhodet i familien Tolstoj. 

Men han krangler mye med Sonja og barna, særlig sønnene, som ikke delte hans syn på verden, og da særlig ikke når det gjaldt penger og materielle goder. Han kritiserer også seg selv fordi han ikke klarer å motstå sex med Sonja, og at Sonja dermed stadig blir gravid, selv om hun ikke vil. Han skriver Kreutzersonaten hvor han ser ut til å argumentere for seksuell avholdenhet som et ideal, og boken blir sensurert og nektet utgitt. Sonja, som vil tjene penger på boka, aksepterer ikke dette og reiser til St. Petersburg og møter tsaren, som til slutt sier ok. Da blir vel Tolstoj glad? Neida, han blir dritsur fordi han mente det var nedverdigende å be om tillatelse fra tsaren. 

Tolstoj og hungersnøden i 1891

Så kommer vi til 1891 og det som blir starten på en katastrofal hungersnød i Russland. Det var først for tørt, så for kaldt, og så flommet flere elver over, blant annet Volga. Bøndene var ikke bare fattige, de var også veldig dårlig utstyrt, dette var ikke et mekanisert landbruk. For å gjøre vondt verre så eksporterte fortsatt Russland korn og myndighetene forsøkte å beskytte seg selv mot kritikk og skyld gjennom sensur. Etter hvert bryter det ut kolera som en direkte følge av elendigheten. 

Lev Tolstoj, som allerede var kritisk til både tsar Alexander III, tsarens myndigheter, og den russiske-ortodokse kirken, blir nå enda tydeligere og enda skarpere, og han legger skylden for nøden på tsaren og på kirken. Men Tolstoj gjør mer enn å klage, han kaster seg rundt og starter hjelpeaksjoner flere steder. Han får i stand brød- og suppestasjoner flere steder, blant annet i Samara, og han utkommanderer sine egne sønner og døtre for å bidra. Kirken prøver å stanse ham og forkynner at å ta imot brød fra Tolstoj er det samme som å ta imot brød fra djevelen, og ber bøndene motstå fristelsen. Bøndene kjøper det ikke, de var for sultne og desperate til det, og ved et tilfelle ser det ut til at tsarens hemmelige politi skal slå til mot huset hvor Tolstoj oppholder seg, og da, ja, da omringer de lokale bøndene huset for å beskytte ham. Tolstoj skriver også brev om hva som egentlig skjer i Russland og hvor ille denne hungersnøden er og flere av disse brevene blir publisert i Vest-Europa, blant annet i London Telegraph. De russiske myndighetene blir rasende, men tsaren vil vil ikke, eller tør ikke røre Tolstoj. 

Tolstoj organiserer hjelpearbeidet i Samara, 1891.

Så mange som en halv million mennesker stryker med under hungersnøden og det hører med til historien at Lenin på sin side ikke ville bidra til hjelpearbeidet, fordi han kynisk nok tenkte at dette kunne bidra til at flere fikk øynene opp for elendigheten i Russland, og at dette ville fremskynde revolusjonen. Tolstoj på sin side blir bare mer av en nasjonal moralsk leder, og blir nesten en slags helgen i Russland. 

Tolstoj og Shakespeare

Men Tolstoj kritiserte mer enn den russisk kirke og tsaren, i 1903 går Tolstoj også etter Shakespeare som han mente var en dårlig dramatiker og ingen sann kunstner. Tolstoj hadde lest Shakespeare mange tiår tidligere, men det påstås at han leser alle Shakespeares verk om igjen nå når han er 75 år gammel. Det må jo si noe om en mann at han velger å lese drøyt 40 skuespill med mer av en forfatter han ikke liker. Han ble ikke overbevist den andre gangen heller. Tolstoj var klar over at han var i et lite mindretall her, men det brydde han seg jo ikke om, det bør være klart nå.   

George Orwell, mannen bak Animal Farm og 1984, syntes senere at Tolstoj var litt av en dust som kunne få seg til å si og mene noe slikt om Shakespeare, og jeg tror jeg må si meg enig. Jeg skal ikke bruke så mye tid på dette annet enn å si at Orwell konkluderer med at Tolstoj tar feil, og at han tror at Tolstoj ikke kunne fordra Shakespeare fordi Shakespeare ikke var alvorlig og, hva skal vi si, tungsindig eller asketisk nok for Tolstoj, som etter hvert satte ganske klare rammer og regler for livsførsel. Shakespeares humor, ja tidvis fjollete skuespill var ikke etter hans smak, selv om det var lite å si på selve språket. Problemet var at det ikke handlet om noe viktig, eller vesentlig, ifølge Tolstoj. Så skal det også sies at en biograf mener at dette var et typisk eksempel på hvordan Tolstoj likte å si imot andre, og da særlig gå imot anerkjente sannheter, og kanskje til og med at han egentlig ikke mente dette så seriøst. Uansett, som en av Tolstojs biografer har skrevet: kritikken av Shakespeare får Tolstoj til å se dum ut fordi den er dum. 

De siste årene  

Uansett, folk valfarter nå til Jasnaja Poljana for å møte Tolstoj, snakke med ham, høre på ham, lære av det som nå er en gammel vismann, en profet, en helgen, og en superkjendis. Kona Sonja syntes det var fryktelig vanskelig å forholde seg til at det kom så mange på besøk og at Tolstoj tok imot dem alle. En ting var filosofer, journalister, kunstnere eller andre fra de øvre lag av befolkningen, men når det kom store antall med fattige, møkkete og kanskje heller ikke friske disipler og troende Tolstojanere, så ble det krevende. Det oppstår også en stadig større konkurranse med Chertkov som forsøker å få kloa i rettighetene til Tolstojs verker, og Sonja mister etter hvert kontrollen over Tolstojs utgivelser, i hvert fall delvis. Alt dette førte til hyppige krangler, hysteri og selvmordsforsøk, selv om det kanskje var mer demonstrasjoner, enn ordentlige forsøk. Hun løper ut i snøen i bare nattøy og liknende. Dramatisk er det i alle fall. De mister også sønnen Ivan, den siste av de 13 barna, da Ivan dør av skarlagensfeber bare seks år gammel. 

Sonja var fryktelig sjalu på all tiden Tolstoj var med Chertkov og all oppmerksomheten han ga ham, og hun anklaget Tolstoj til og med for å ha hatt et homofilt forhold til Chertkov, selv om det er lite, eller ingenting, som tyder på at det er riktig. Sonja passet på Tolstoj som en hauk, men det gjør også myndighetene, men de kunne ikke, eller turte ikke røre Tolstoj. Men de kunne gå etter følgerne, etter tolstojanerne, støttespillerene hans og Chertkov blir i en periode landsforvist til England. 

Kirken derimot har fått nok av Tolstoj og han blir nå lyst i bann. Bannlyst blant annet fordi Tolstoj hevdet Jesus ikke var guddommelig og ikke hadde stått opp fra de døde. Da Tolstoj blir syk så legges det ned forbud mot taler eller demonstrasjoner til støtte for ham. Kirken prøvde også å få ham stilt for retten for blasfemi, og det ble laget ikoner som fremstilte Tolstoj i helvete.

Kranglene og uenighetene med Sonja får også av og til smått komiske utfall. En gang kommer en engelsk forfatter på besøk til Jasnaja Poljana. Som alle andre blir han tatt godt imot og blir servert te av Sonja, men han får beskjed om at hun ikke vil vise ham til soverommet han skal bruke fordi Tolstoj liker å gjøre dette selv. Engelskmannen drikker te med Sonja og plutselig kommer den gamle mannen med det store grå skjegget inn døra. Han kommer som vanlig i sine enkle bondeklær og med store støvler. Tolstoj tar ham i armen og leder ham til gjesterommet. Det er romslig, men spartansk innredet, akkurat som engelskmannen forventer. 

Før Tolstoj går igjen så ber han engelskmannen om en tjeneste. Det vil si, Tolstoj forklarer engelskmannen at siden det ikke er noe innlagt toalett på Jasnaja Poljana, så bruker de fortsatt en liten potte under senga til eventuell nattbruk. Tolstoj sier at det er nedverdigende for tjenere å bære ut annen manns urin, så han spør om ikke engelskmannen kan gjøre dette selv? Joda, det er ikke noe problem, sier engelskmannen. 

Tolstoj forlater så engelskmannen på rommet sitt og lar ham pakke ut. Et par minutter etter at Tolstoj har gått, kommer Sonja inn. Hun spør ham litt beskjemmet; Har han bedt deg om å tømme potta selv? Engelskmannen svarer at, jo, det har han gjort, og det er ikke noe problem for ham. Sonja snøfter og sier at selvfølgelig skal du ikke tømme potta selv. Det er en tjeneroppgave, og gir ham klar beskjed: Ikke gjør det selv. 

Døden

Livet og tilværelsen på Jasnaja Poljana blir nå uutholdelig for Tolstoj, ifølge ham selv. Han er sliten, utmattet, kanskje til og med, og han er syk og gammel. Han mener fortsatt at privat eiendom er tyveri, men var stadig omringet av tjenere og en kone som ikke deler hans syn på noe av dette. 

Sonja krangler fortsatt med Chertkov og er muligens også iferd med å få et nervøst sammenbrudd. Tolstoj tar henne så på fersken i det hun går gjennom hans papirer, og han er så lei alt dette bråket, all denne kranglingen, alt dette styret, at han nå bestemmer seg for å reise. Han bestemmer seg for å forlate Jasnaja Poljana. Midt på natten 28. oktober 1910 vekker han legen sin og ber ham ta med medisinene han trenger. Datteren Sasha, som var en svoren tolstojaner, og var på hans lag i striden med Sonja, hjelper ham å pakke. Han reiser med hest og kjerre, mens Sonja sover. Tolstoj og legen drar til togstasjonen. De reiser med toget på tredje klasse, men han blir gjenkjent nærmest umiddelbart, og avisene skriver snart at Tolstoj har rømt hjemmefra. 

Tolstoj besøker først søsteren sin, som nå er blitt nonne i et kloster, og deretter skal han sørover. Kanskje til Kaukasus eller til Romania, hvor det var en Tolstojkoloni. Men Tolstoj blir nå dårligere og er synlig syk. Han skjelver og har høy feber og de må få ham av toget for å behandle ham. Tolstoj og legen går av på Astapovo stasjon omtrent en dagsreise hjemmefra. Tolstoj blir leid av toget og de andre passasjerene tar av seg hattene sine og bukker og neier for ham. Tolstoj får låne en seng i leiligheten stasjonsmesteren har på stasjonen.  

De neste dagene blir stasjonen i Astapovo beleiret av tolstojanere og pressefolk og andre nysgjerrige. Sonja chartrer et et eget tog og kommer etter med flere av barna, en lege og en sykepleier. Sonja har også med seg en liten pute Tolstoj var glad i, men hun får ikke se ham. Tolstojs lege, datteren Sasha og Chertkov styrer showet nå, og de slipper henne ikke inn, men de gir ham puten. Tolstoj skjønner at det er kommet folk fra Jasnaja Poljana, men han får ikke vite hvem. Chertkov og de andre later som om Sonja ikke er der. Skal ikke Sonja komme, spør Tolstoj? Hun er hysterisk på perrongen, men han får intet vite. Man kan fortsatt se filmen med Sonja og alle de andre på stasjonen. Det hele høres tidvis ut som et realityshow fra vår egen tid.

Nå får Tolstoj morfin mot smertene og han er knapt våken og bevisst. Kvelden 6. november får han oksygen og er bevisstløs og det er først nå Sonja får komme inn. Hun kneler ved sengen og hulker “tilgi meg!”. Neste morgen, den 7. november 1910 dør Tolstoj. Den russiske jords store dikter er død. Det bryter ut studentdemonstrasjoner i Moskva og St. Petersburg og deretter gatedemonstrasjoner over hele landet. Maleren Pasternak kommer fra Moskva for å lage skisser av liket og han har med seg sønnen Boris, den samme Boris Pasternak som senere skrev Dr. Zhivago. 

Tolstoj av Leonid Pasternak, 1908.

Tolstojs kiste fraktes så med tog tilbake og deretter bæres kisten de tre timene det tar å gå til fots til Jasnaja Poljana. Hundrevis, kanskje tusenvis av lokale bønder og andre skuelystne står langs veien til Jasnaja Poljana. Myndighetene var stresset og urolige og fremskyndet begravelsen slik at færrest mulig skulle få mulighet til å delta og han begraves derfor samme ettermiddag kisten kommer hjem. Det var ingen fra kirken der og han blir begravet i skogbrynet hvor han hadde lekt som liten. Etter begravelsen blir det ny kraft i demonstrasjonene og det bryter ut streiker i Moskva. 

Tolstojs grav, Jasnaja Poljana. Foto: A. Savin/Wikimedia Commons.

Myndighetene og kirken kunne knapt gjøre noe. Ikke kunne de hylle ham etter alt de hadde sagt og gjort tidligere, og ikke kunne de kritisere ham fordi posisjonen hans var for sterk, men situasjonen roet seg etter hvert, selv om vi nå vet at tsarregimet sang på siste verset. Tsar Nikolaj II nektet å kjøpe Jasnaja Poljana for å gjøre det til et nasjonalt museum, eller monument over Tolstoj, men gikk til slutt med på å gi Sonja en statlig pensjon på 10.000 rubler. Men så kommer første verdenskrig, og den russiske revolusjonen, og deretter endrer alt seg, og det blir plutselig mulig å publisere alle Tolstojs skrifter mot stat og kirke, og Jasnaja Poljana blir et offentlig museum. Enkelte hevder nå at Tolstoj var bolsjevismens store patriark, men det er nok å trekke det litt langt. 

Gandhi

Da er vi nesten ferdige med denne historien, men før vi slutter helt må vi en liten tur til Sør-Afrika. I 1910, samme år som Tolstoj dør blir det opprettet et slags landbrukskollektiv i Sør-Afrika. Kollektivet heter Tolstoy Farm og her levde de etter Tolstojs prinsipper.

Tolstoy Farm i Sør-Afrika med Gandhi i midten.

Grunnleggeren var opprinnelig fra India og hadde begynt å brevveksle med Tolstoj et år tidligere. Denne inderen ble veldig inspirert av Tolstojs lære om ikke-vold, og var nå overbevist om at ikke-vold var løsningen, og veien mot Indias frihet fra kolonimakten England. Inderen hadde opprinnelig reist til Sør-Afrika for å arbeide som advokat, men returnerte få år etter til India hvor han ble helt sentral, ja, helt avgjørende i tiårene frem mot Indias uavhengighet i 1947. Dere har kanskje allerede gjettet hvem denne inderen var. Den indiske brevvennen til Tolstoj var selvfølgelig Gandhi. Og som et litt pussig sammentreff, og kanskje til vanære for både den norske og den svenske Nobelkomite fikk ingen av dem Nobelprisen. Gandhi fikk aldri fredsprisen og Tolstoj fikk aldri litteraturprisen. Begge deler håpløst, spør dere meg.

Kilder: 

Tolstoy – a Russian Life av Rosamund Bartlett
Tolstoy av A.N. Wilson
Giants of Russian Literature av Professor Lisa Knapp
The Last Station av Jay Parini
Krig og fred av Lev Tolstoj 
Anna Karenina av Lev Tolstoj
Ivar Iljitsj` død av Lev Tolstoj 
Kosakkene av Lev Tolstoj 
Hadji Murat av Lev Tolstoj
Kreutzersonaten av Lev Tolstoj
Lectures on Tolstoy, Irwin Weil, Youtube. 
The Trouble with Tolstoy, BBC: https://www.youtube.com/watch?v=jnPeIBaGfGs

9 svar »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s