Auschwitz var opprinnelig en militærforlegning som tyskerne gjorde om til en fangeleir for polske krigsfanger og opposisjonelle etter at de erobret Polen høsten 1939. Våren etter, omtrent samtidig som Tyskland invaderte Norge, begynner tyskerne å sende egne kriminelle til Auschwitz. Dette var såkalte Berufsverbrecher, eller yrkeskriminelle. Disse fangene blir hjelpemannskap i leiren. De er fanger, men får samtidig arbeid som vaktmannskap, og lever under bedre forhold enn resten av fangene. De utgjør brorparten av de såkalte kapoene i leiren, altså fanger som var nærmest assistenter for fangevokterne fra SS. Dette var et helt bevisst grep som ikke bare begrenset behovet for antall soldater i leirene, men også bidro til at forholdene i fangeleiren ble ekstra brutale og sadistiske.
Det var altså forskjellige kategorier av fanger i Auschwitz. I tillegg til de tyske kriminelle fangene, var det politiske fanger, først og fremst polske kommunister, men det var også sigøynere, jehovas vitner, homoseksuelle, og altså jøder, i Auschwitz. Alle hadde forskjellige merker i forskjellige farger på fangedraktene. Jødene hadde en gul trekant, gjerne med en annen trekant opp ned oppå, som dermed utgjorde en Davidsstjerne.
Akkurat dette var ikke noe nytt for jødene. De hadde båret slike kjennemerker i perioder i mange hundre år. I både muslimske og kristne riker hadde de blitt påbudt å gå med forskjellige kjennemerker, inkludert gul Davidstjerne, og de hadde gått med slike stjerner en stund i tyskokkuperte områder også før de ble sendt i konsentrasjonsleire.
Også de andre fangene hadde kjennetegn. De politiske fangene bar røde trekanter, de kriminelle hadde grønne trekanter. Noen bar svarte trekanter, de var kalt asosiale, og inkluderte blant annet prostituerte, hjemløse og rombefolkningen, Jehovas vitner hadde lilla, og de homofile hadde rosa trekanter. I Auschwitz var det altså de kriminelle som tronet øverst blant fangene. Jødene var på bunnen.
Auschwitz ligger ganske praktisk til, sett fra et logistisk ståsted. Det var jernbanelinjer til byer som Berlin, Krakow, Katowice, Wien og Warszawa. Tyskerne har utvidet den eksisterende leiren, og de har bygget en ny leir tre kilometer unna, i Brzezinka. Brzezinka henspiller på bjørkeskogen i området og heter Birkenau på tysk, og leiren kalles Auschwitz-Birkenau eller Auschwitz II.
Himmler og SS har også planer for hvordan fangene skal brukes i industrien, for å hjelpe tyskernes krigsinnsats, blant annet i samarbeid med industriselskapet IG Farben. Det bygges derfor en tredje leir. Dette er en arbeidsleir og heter Monowitz, eller Auschwitz III. SS-Hauptsturmführer Rudolf Höss får kommandoen over hele Auschwitzanlegget.
Dette anlegget ble etter hvert ganske omfattende, med om lag 40 satelittleirer som drev med tømmer, steinbrudd, utvinning av kull fra gruvene i nærheten, produksjon av sko og stål og tekstiler og så videre. Industrikonsernet IG Farben hadde tidlig utpekt dette området av Polen som interessant. Området var rikt på naturressurser som kull, salt og kalk, og det renner to elver forbi, så det var god tilgang på vann, og som nevnt var det jernbanespor i alle retninger. For IG Farben var det en fordel at det allerede var en konsentrasjonsleir der, fordi dette gir god tilgang på billig arbeidskraft. Og som et siste element, det var langt nok unna både de vestlige allierte og Sovjetunionen, så de regnet med at de var utenfor rekkevidde av deres bombefly.
Du kan høre hele historien om Kai Feinberg og Holocaust på Apple og Spotify:
Biografipodden 