Attila dør på bryllupsnatten

I år 453 gifter Attila seg nok en gang. Vi vet ikke hvor mange koner han hadde, men denne bruden er kalt Ildico av romerske historikere. Kanskje het hun Hildegunde og var en germansk prinsesse. Vi vet omtrent like lite om dette som ellers om hunernes indre liv. Våren 453 blir hun i hvert fall en av Attilas utallige koner. Hun får en stusselig bryllupsnatt.

Priscus forteller:

Attila hadde hengitt seg til overdreven munterhet og kastet seg på ryggen, tung av vin og søvn. Han fikk en blødning, og blodet, som normalt ville ha rent ut av nesa, kunne ikke komme ut av de vanlige kanalene, og fant sin dødelige bane ned halsen og drepte ham. Fullskapen førte til en skjendig død for en konge som hadde vunnet ære i krig. Dagen etter, da mesteparten av dagen hadde gått, ante tjenerne uråd, og ropte først høyt før de slo inn dørene. Der fant de Attila uten sår, men død av blodstyrtning, og jenta gråtende med nedslått ansikt under skautet.

Priscus

Kanskje hadde han et fælt magesår, som gjorde at han kastet opp blod, og kanskje var han så full og utmattet at han ble kvalt av sitt eget oppkast og blod? Kanskje hadde flere tiår med tung drikking gjort sitt? Uansett, hunerne er fortvilet og forferdet. Mennene skjærer opp sine egne kinn, som et symbol på tapet. Jordanes forteller:

De vansiret sine allerede heslige ansikter med dype sår for å sørge over den berømte krigeren, ikke med kvinnelig gråt og jammer, men med blodet av menn.

Jordanes