Historien om Olga Tsjekhova

Dette er historien om en russisk skjønnhet som hadde et lemfeldig forhold til sannheten. Hun giftet seg med en skuespiller fra den russiske kultureliten omtrent i det Lenin og kommunistene tar makten i Russland. 

Deretter ender hun på et eller annet vis i Berlin, hvor hun gjør stor suksess som filmskuespiller, blant annet på grunn av sin erotiske dans i Moulin Rouge. Hun er en av nazistenes største filmstjerner og var favoritten til både Hitler og Goebbels. Rykter skal ha det til at hun var Hitlers elskerinne, mens andre hevder hun var en nøkkelperson i Stalins planer om å henrette Hitler.

Dette er historien om Olga Tsjekhova. 

Hele historien er tilgjengelig som podkast på Apple, Google eller Spotify: 

Bakgrunn og familie

Denne historien starter med en tyskættet familie i Russland mot slutten av 1800-tallet. Familien Knipper kom opprinnelig fra Saarbrucken i Tyskland og var svært velstående. De bodde i store og fasjonable leiligheter med flygler og divaner og mange tjenere, og barna ble sendt på privatskoler. 

Hovedpersonen i vår historie er Olga, datter av jernbaneingeniøren Konstantin Knipper. Konstantins bror var operasanger, og søsteren, som forvirrende nok også het Olga, var skuespiller, og gift med Anton Tsjekhov, først og fremst kjent som forfatteren av skuespill som Måken, Onkel Vanja og Kirsebærhagen. Tante Olga ble vanligvis kalt Olja. Tante Olja var med og etablerte Moskva kunstnerteater i 1898, men hun og Anton Tsjekhov bodde stort sett hver for seg. Hun bodde i Moskva, mens Anton Tsjekhov var konstant syk med tuberkulose og bodde derfor store deler av året på Krim. Dette er altså en familie som er en del av eliten i Russland, og da kanskje særlig den russiske kultureliten, før sovjetkommunistene tar makten. 

Familien Knipper var velstående, men det hadde gått litt opp og ned med dem.  Olgas bestefar hadde i praksis gått konkurs, men han hadde klart å holde det skjult så lenge han levde. Olgas bestemor, enken etter den udugelige bestefaren, klarte å starte en ny karriere som sangpedagog og endte som musikkprofessor. Konstantin, Olgas far, var imidlertid allerede voksen og i gang med sin karriere som jernbaneingeniør innen dette skjedde. Konstantin var ansvarlig for utbyggingen av den transkaukasiske jernbanen og bodde med familien i Georgia og i det som i dag er Armenia. 

Olga

Olga, hovedpersonen i denne historien, blir født 14. april 1897 i Alexandropol, som i dag heter Gyumri og er den nest største byen i Armenia. Byen var viktig fordi den hadde en betydelig russisk militærforlegning. Her vokser Olga opp med storesøsteren Ada og lillebroren Lev. Olgas mor het Jelena, men ble vanligvis kalt Lulu. Hun var som familien Knipper også opprinnelig tysk. Olga påstod senere at Tsjajkovskij hadde vært Lulus første kjærlighet, og at moren hadde vært en nær venn av både Tolstoj, Rakhmaninov og tsarinaen. Det er høyst tvilsomt om noe av dette er sant, men det sier nok likevel noe om hvilke sosiale lag de vanket i. Som vi skal se etter hvert er sannhet og fakta flytende kategorier for Olga. 

I Alexandropol bor familien i et svært trehus med bibliotek, biljardrom og en dagligstue med et piano, hvor foreldrene ofte spilte sammen. Faren Konstantin var en gammeldags, streng og dominerende familiefar. Han kunne eksplodere i raseri, hvis ikke barna oppførte seg. Olga fortalte senere at hun en gang hadde kastet seg ut av vinduet i protest mot det hun mente var et helt urimelig raseriutbrudd fra faren. Da Olga er omtrent sju år blir faren sendt østover for å bygge om deler av den transsibirske jernbanen for å frakte tropper til fronten i krigen mot Japan. Familien blir igjen i Alexandropol. Senere blir faren byråkrat i Transportdepartementet og hele familien flytter til hovedstaden St. Petersburg. Olga forteller senere at hun leker med tsarens barn i St. Petersburg og at hun møter Rasputin, men igjen er det grunn til ta dette med en klype salt. 

Olga er nå blitt tenåring og får smaken på det urbane, luksuriøse og kulturelle livet i St. Petersburg. Hun vil bli skuespiller, men faren Konstantin forbyr det. Det kommer ikke på tale. Hans søster Olja var som nevnt en kjent skuespiller, men slik faren så det var kvinnelige skuespillere og ballerinaer bare ett knepp over prostituerte. 

Men Olga var både standhaftig, ærgjerrig og ambisiøs og hun gir seg ikke uten kamp, og faren må etter hvert gi seg, i hvert fall delvis. I 1914 får hun nemlig lov til å reise til Moskva for å studere kunst. Hun flytter inn sammen med sin skuespillertante Olja. Anton Tsjekhov var nå død og Olja er blitt enke. Olga på sin side er nå 17 år gammel og hun er pen og sjarmerende. 

Olgas første kjærlighet

Det her hos tante Olja, at Olga treffer sin første, og kanskje største, kjærlighet. En kjærlighet som skal sette spor i henne resten av livet. Her treffer hun nemlig Mikhail, vanligvis bare kalt Misja. Han er et par år eldre enn Olga. Misha Tsjekhov var Anton Tsjekhovs nevø og et stort skuespillertalent. Han er allerede en del av Moskva Kunstnerteater, sammen med tante Olja og Konstantin Stanislavskij, Russlands kanskje største teaterstjerne den gang. 

Olga faller for Misja nesten umiddelbart og hun ser alle teaterstykkene han er med i  Hun hjelper til med å male kulissene på teateret slik at hun kan tilbringe mer tid sammen med og i nærheten av Misja. Slik Olga forteller historien så kysser de hverandre for første gang bak scenen etter at de har spilt sammen i Hamlet. Hun sier til Misha at nå må han gifte seg med henne. Han ler og svarer bare «hva kunne være bedre enn det»? Det er kanskje sant at dette skjedde slik etter Hamlet, men det er ikke sant at hun var med og spilte i det stykket. Sannheten er at hun aldri var skuespiller i Moskva Kunstnerteater, selv om hun skulle hevde det flere ganger i tiårene som fulgte. 

Misja og Olga gifter seg nesten umiddelbart og uten å fortelle familien noen ting. Som du sikkert allerede har skjønt er Olga både modig, egenrådig, ambisiøs og ressurssterk. De visste begge to at de aldri ville fått tillatelse fra sine foreldre. Hun var for ung til å gifte seg og han var for fattig. De gifter seg i en russisk-ortodoks kirke i en del av byen hvor de kunne være sikre på at de ikke skulle møte noen de kjente. Olga var tysk protestant, men ser ikke ut til å ha gjort noe av at giftermålet skjedde på russisk-ortodoks vis. Olga tar etternavnet Tsjekhova, som hun beholder livet ut. Hun var både pragmatisk og fleksibel, hvis det hjalp henne å få det hun ville ha. Andre i familien skulle reagere sterkt når giftermålet blir kjent. 

En fetter beskriver historien slik: 

Du kan ikke forestille deg for en scene det var. Tante Olja ville gi Misja juling, men så ombestemte hun seg. Hun satte i gang med å besvime, og hun hulket. I et annet værelse var Olga hysterisk. I det tredje lå Misjas mor bevisstløs. Skandalen var fullkommen, og den pågår fremdeles. Jeg kan ikke forestille meg hvordan den kommer til å slutte. Tante Olja sendte et telegram til St. Petersburg, og antakelig vil foreldrene komme i morgen. Så fryktelig alt sammen er!

Ekteskapet får en litt trøblete start, med andre ord. Det nygifte paret bor sammen med Misjas mor, altså Olgas svigermor, og Misja blir opprørt over skandalen de har satt i stand, og han ser ut til å angre litt. Det ser ikke ut til at han brydde seg stort om hvordan Olga følte det. Olgas mor kommer deretter til Moskva fra St. Petersburg for å hente Olga. Olga blir med moren tilbake til St. Petersburg, og ligger og gråter på soverommet sitt i to dager. Hun truer med å ta livet av seg, hvis ikke hun får lov til å reise tilbake til Moskva og til Misja. Til slutt må Olgas foreldre resignert akseptere at ekteskapet er lovlig og da var det ikke så mye mer de kunne gjøre. Olga reiser tilbake til Moskva og til Misja, men det er ikke noe hjertelig eller spesielt romantisk gjensyn, og hans familie er fortsatt like kjølige mot henne. Olgas foreldre derimot ser ut til å godta Misja ganske raskt fordi bare ett år senere er de tilbake i St. Petersburg og da bor de hos foreldrene, og alt er fryd og gammen. Det var verre når de var i Moskva hvor de deler en liten trang leilighet med Misjas mor, som stadig ikke kunne fordra Olga. 

Den russiske revolusjon

Vi er nå kommet til første verdenskrig, og det var ikke helt uproblematisk å være av tysk herkomst i Moskva. Krigen går dårlig for Russland og den russiske armeen kollapser nesten i Polen i 1915. Tsarinaen var også tysk og flere ministre med tyskklingende navn blir hetset og de blir gjerne brukt som bevis på at det finnes en indre fiende i Russland, en indre fiende som måtte knuses. 

Dette påvirker likevel ikke Olga og Misja i særlig grad. I teatermiljøet og blant kunstnereliten lever de fortsatt sine sedvanlige liv, i hvert fall nesten. Det betyr ikke på noen måte at er blir noen dans på roser for Olga. Olga blir gravid, og det burde jo borge for en opptur, men livet sammen med svigermoren begynner å bli helt uutholdelig. Hun er stadig like misfornøyd med Olga som svigerdatter, og i tillegg har Misja begynt å drikke tungt. Han spriter opp ølen sin med vodka og drikker til han stuper, som skikkelige mannfolk, i følge seg selv. Olga påstod senere at hun hadde prøvd å ta abort ved hjelp av varme bad, men Olga og Misja får en datter i september 1916. Olga er fortsatt bare 19 år gammel. Datteren heter Ada, akkurat som Olgas søster.  

Etter fødselen får Olga et nervøst sammenbrudd, eller kanskje en fødselsdepresjon, eller kanskje til og med hjernehinnebetennelse. Hun blir i hvert fall veldig syk. Misja på sin side bare trapper opp drikkingen og enser knapt at han er blitt far eller at Olga er dårlig. Eller kanskje ser han det likevel, men klarer ikke gjøre noe med det. Det ser faktisk ut til at også han får et nervøst sammenbrudd. De har dårlig råd og Misjas gamle barnepike må stå i matkø for dem, fordi de ikke makter å gjøre det selv. Misja er stort sett full. Den generelle matmangelen i Russland førte til at prisene steg, som bare gjorde alt enda vanskeligere for den lille dysfunksjonelle familien.   

Vinteren 1917 er det sprengkulde i Moskva og første verdenskrig raser ufortrødent videre, med stadig like dårlige resultater for russerne. Troppene har knapt mat og klær der de ligger i skyttergravene sine. Fotsoldatene orker knapt mer og vil ha slutt på krigen. Tsar Nikolaj II tviholder på sitt og kapitulasjon eller tilbaketrekking kommer ikke på tale. Du vet hvilken vei dette går. I februar 1917 blir Tsar Nikolaj II styrtet og det bryter ut kaos i gatene i byene i Russland. Det fører til plyndring og voldtekter og de rike blir lynsjet uten rettergang flere steder i Russland. Det russiske samfunnet bryter nærmest sammen. Lenin er i eksil i Sveits, men det stopper ham likevel ikke fra å ta makten samme høst etter at han kommer seg hjem til et Russland i kaos. Det streikes i ett sett og det smitter over til soldatene ved fronten, hvor de nekter å jobbe mer enn 8-timersdager, og det er stadig mytterier og offiserer drepes brutalt. 

Alt dette gjør at Olgas familie nå er i fare både på grunn av deres tyske bakgrunn og på grunn av deres klassebakgrunn. Olgas far som er byråkrat beholder livet antakelig bare fordi han var jernbaneingeniør, og det var det bruk for. Hadde han vært en mer rendyrket byråkrat, ville han antakelig vært ferdig. Det hadde han i hvert fall vært hvis han hadde vært minister, som Olga senere skulle påstå. Kommunistene ser i alle fall at slike som Konstantin har de bruk for, hvis de skal få skikk på landet. 

Misja er fortsatt stort sett full, og sammen med revolusjonen, gjør dette saken klar for Olga. Hun må reise fra ham. Som så mye annet i Olgas historie, er det litt uklart hvordan dette faktisk skjer. Ifølge Misja så reiser Olga med en offiser fra dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Ferenc Jaroszi hadde vært krigsfange og var ifølge Misja en eventyrer og han var: 

vakker, elegant, sjarmerende og talentfull, og var i besittelse av stor indre styrke, noe som gjorde ham uimotståelig. 

Olga selv forteller ingenting om noen offiser fra Østerrike-Ungarns hær, men forteller at hun flytter fra Misja og at hun bare så vidt overlever på pengegaver fra moren. Hun får seg en jobb som en slags sekretær på kontoret hos en vinhandler og forteller også at hun lager sjakkbrikker i tre, som hun selger. Ferenc Jaroszi dukker likevel opp igjen i historien om Olga Tsjekhova ganske snart, så det er ikke utenkelig at Misjas versjon stemmer.  

Borgerkrig og hungersnød

Situasjonen i Russland er ustabil og farlig. Omtrent samtidig som Olga flytter fra Misja, så strammer Lenin og kommunistene grepet i Russland. I januar 1918 oppløser Lenin nasjonalforsamlingen. Lenin og bolsjevikene hadde ikke fått mer enn 24 prosent av stemmene ved valget og det var ikke bra nok, så Lenin måtte ty til drastiske tiltak. Samtidig truer tyskerne St. Petersburg, som nå het Petrograd, og hovedstaden flyttes til Moskva og bolsjevikkommunistene overtar Kreml. 

Olgas foreldre er livredde og reise østover til Sibir, hvor det var tryggere. Olga blir igjen i Moskva sammen med søsteren Ada. Olgas datter, som altså også heter Ada, blir med Olgas foreldre til Sibir. Olga og søsteren må bruke gamle møbler som fyringsved og det er kaldt, det er knapt mat, og de har knapt med penger. Men ikke noe av dette gjorde at hun ga opp drømmen om å bli skuespiller. Olga satser fortsatt for fullt på en skuespillerkarriere og nå får hun sine første roller i flere stumfilmer. Kommunistene lar den blodferske filmbransjen i fred, i hvert fall til å begynne med, selv om for eksempel teatrene nå blir svært strengt kontrollert. 

Den påfølgende russiske borgerkrigen er grusom og det er bondeopprør mange steder. Adelen og middelklassen ble satt til å feie gater og skuffe snø, delvis for å ydmyke dem, og de fikk de minste matrasjonene. Desperasjonen er stor og noen år senere blir det anslått at 42 prosent av Moskvas prostituerte kom fra rike familier som hadde blitt ruinert av revolusjonen. Boligene i byene blir langt på vei konfiskert av staten og omfordelt, og snart bor det flere totalt fremmede hjemme hos Olga og søsteren. Det blir ikke noe bedre neste vinter. Det er fryktelig kaldt og de to søstrene vasker seg med aske og spiser knapt annet enn kokte poteter. Det er ikke vann i springen lenger fordi rørene var ødelagt og snart blir Moskva åsted for en koleraepidemi. Og deretter blir Moskva utsatt for en tyfusepidemi. Hungersnøden bare fortsetter og hestene som hadde trukket hestedrosjene blir slaktet og spist, og deretter er det kvinner og barn som trekker drosjene. Byene er fulle av desperate og sultne soldater som hadde desertert og det er farlig å bevege seg rundt i byen, dag som natt. 

Mens alt dette skjer er Olgas bror Lev i den hvite hæren og kjemper mot Lenin, Trotskij og Stalin. Det gjør han helt til 1920 da han reiser i eksil. Den hvite hæren var for øvrig overbefolket av offiserer, sammenliknet med fotsoldater, og det var så mange offiserer at de yngste av dem måtte tjenestegjøre som menige soldater, og det var så mange generaler at noen av dem kun fikk kommandoen over bataljoner, eller til og med kompanier. Hatet mellom de hvite og de røde var i intenst, og det blir bare verre av hvordan de behandler hverandre. Kommunistene var beinharde og både flådde og kastrerte hvite offiserer, og enkelte fikk skulderklaffene, epålettene, rett og slett spikret fast i skuldrene. De hvite sparte heller ikke på kruttet og drepte både koner og barn i landsbyer og byer de mente var røde. 

De hvite styrkene som var på vei vestover fra Sibir for å komme hovedstyrken til unnsetning er i ferd med å gå i oppløsning. De møter hard motstand fra de røde kommunistene i front, men blir også angrepet gjennom bondeopprør bakfra. Opprør som langt på vei skyldtes de hvites brutale framferd og plyndring på veien fra Sibir. Forsyningslinjene var i trøbbel nær sagt over alt. De hvite styrkene ramler etter hvert fullstendig sammen og britene som hadde støttet dem trakk seg. Dette fører til full panikk blant de adelige og i middelklassen. De forsøker å veksle inn penger og verdisaker i utenlandsk valuta, men rublene er nå blitt verdiløse. 

Olgas foreldre og hennes datter Ada kommer så tilbake til Moskva. Det er fortsatt Konstantins bakgrunn som jernbaneingeniør som redder dem. Kommunistene skjønte at jernbanesystemet måtte repareres og det var ikke overflod av kompetente ingeniører. Olgas datter kjenner ikke igjen moren sin da hun kommer tilbake til Moskva etter et par år i Sibir. Hun skjønte ikke at dette var moren hennes og familiegjenforeningen var altså ikke idyllisk på noen måte, selv om familien i det minste er samlet igjen. 

Til Berlin

Men familien er ikke samlet lenge og nå er det Olga som reiser fra Ada og de andre. Hun får, i følge sin egen versjon av historien, på et eller annet vis tillatelse til å reise til Berlin i januar 1921. Vi kommer tilbake til dette, men det var helt uvanlig at man fikk slike utreisetillatelser. Olga Tsjekhova har kledd seg som en bondekone i et stort skaut, og hun forteller at hun har gjemt en diamantring under tungen. Det var strengt forbudt å ta med seg smykker ut av landet. Alt slikt tilhørte nå staten. Det er også tvil om når hun faktisk reiste og kanskje hadde hun forlatt landet allerede i august 1920. Hun reiser med tog fra Moskva og påstår at hun er den eneste unge kvinnen om bord på et tog som er fullt av krigsfanger som skal tilbake til Tyskland eller det tidligere Østerrike-Ungarn, som hadde blitt oppløst etter krigen.

Da hun kommer frem til Berlin treffer hun en gammel klassekamerat fra St. Petersburg som spanderer kaffe og kaker på et konditori ved jernbanestasjonen. Olga har ikke spist ordentlig på flere år og har vondt i magen i flere dager etterpå. En versjon av historien forteller at hun har følge av en agent fra kommunistenes etterretningstjeneste, og at hun har fått utreisetillatelse i bytte mot å samarbeide med dem når hun kommer frem til Berlin. Denne versjonen av historien hevder altså at hun reiser på oppdrag for Sovjetunionens hemmelige tjenester, noe som i hvert fall ville forklare hvordan hun får utreisetillatelsen. 

Hun selger diamantringen, og selv om hun er dypt skuffet over hvor lite hun får for den, så er det i hvert fall nok til å skaffe noen nye klær og sko. Hun kommer raskt i kontakt med det russiske miljøet i byen. Tsjekhovnavnet, som hun har beholdt etter skilsmissen fra Misja, er nøkkelen og inngangsbilletten til kulturbransjen. Så kjent var Anton Tsjekhov og så høy var hans stjerne blant kultureliten. Slik treffer hun folk i filmbransjen og hun treffer nå den tyske produsenten Erich Pommer. Hun bruker den lille erfaringen hun har fra filmbransjen i Moskva for det den er verdt, og smører på litt om at hun har vært skuespiller ved Moskva Kunstnerteater og skryter av at hun er blitt instruert av den berømte Stanislavskij. Olga kjente nok Stanislavskij gjennom Misja og tante Olja, men Olga var aldri skuespiller på det prestisjetunge Moskvateateret. Det var en blank løgn hun serverte da det passet henne.

Jeg fortalte tidligere om Misjas fortelling om at Olga hadde møtt en offiser fra Østerrike-Ungarn, men han figurerer ikke i historien om Olga i Berlin. Det som er litt rart er at hun likevel er registrert som gift med denne Ferenc Jaroszi, eller Frederick Yaroshi, men nå ser det ut til at han er filmprodusent og ikke offiser. De er registrert som gift i 1920, og deretter skilt året etter. Det er ikke utenkelig at det er ekteskapet med Yaroshi som gjør det mulig for Olga å komme seg ut av Moskva og inn i Tyskland. Han forsvinner uansett fort ut av historien om Olga Tsjekhova. 

Olga var som jeg fortalte innledningsvis av tysk herkomst, men hun snakket likevel dårlig tysk. Hun fortalte at familien hadde snakket til tysk til middag annenhver dag gjennom oppveksten i Russland, men det kan vanskelig være riktig, fordi tysken hennes var for dårlig til det. Men hennes vei inn i filmbransjen led ikke nevneverdig av dette. Dette var jo snakk om stumfilmer, så det var ikke noe påtakelig problem. Olgas skjønnhet, humør og sjarm kom godt gjennom kamera, selv uten lyd. Allerede i april 1921 har den første filmen hennes premiere, noe som tyder på at hun sannsynligvis må ha løyet om at hun reiste fra Moskva i januar 1921. Hun må antakelig må ha reist allerede sommeren 1920. Hun får i alle tilfeller strålende kritikker for denne første filmen og tysk presse begynner å kalle henne Die Tschechowa, selv om hun altså var både inngift og senere fraskilt familien Tsjekhov.  

Olga satser for fullt på skuespillerkarierren og hun studerer tysk når hun ikke jobber. Tysk film var egentlig i skuddet ganske raskt etter første verdenskrig. Det ble investert mye penger i filmbransjen i Berlin, til tross for den generelle elendigheten. Produsenten Pommer, som Olga arbeidet med, bygget det største filmstudioet i Europa med om lag 4000 ansatte. Her spilte blant annet Fritz Lang inn den kjente filmen Metropolis. 

Mens Olga er på plass i Berlin og i ferd med å slå gjennom som skuespiller er Olgas bror Lev nå tilbake i Moskva. Også han forsøker å stable på beina en kunstnerkarriere, men for han er det musikken som gjelder. Lev må stadig i avhør med det som var forløperen til KGB og her må han selvsagt gjøre rede for sin tid under borgerkrigen, hvor han jo var på feil side. Lev blir nå rekruttert som agent, eller spion og det er mye som tyder på at han nå jobber sammen med Olga for de hemmelige tjenestene i Sovjetunionen. Lev besøker Olga ofte i Berlin, men ingen av dem forteller noen andre i familien om disse besøkene. Sovjetkommunistene er på denne tiden iherdig opptatt av å følge det som skjer i den russiske diasporaen. Hva holder russerne i eksil på med? Lenin var fast bestemt på at disse miljøene måtte følges tett i utlandet, selv om de hvite var knust i Russland. Jeg fortalte en del om den russiske diasporaen i Tyskland i min tidligere historie om Lev Nussimbaum. Det kan ha vært så mange som 200 000 hvite russere i Berlin på 1920-tallet. Her var blant annet Boris Pasternak, Vladimir Nabokov og Ilja Ehrenburg. 

I 1923 er også tante Olja innom Berlin etter at Sovjetunionen har sendt teateret hennes på turne i Europa og USA. Her besøker hun Olga. Regissøren for Moskvas Kunstnerteaer blir forelsket i Olga og frir visstnok til henne, men får avslag. Samme år, i 1923 får forresten Lenin et slag og dør kort tid etter, men ikke før han får høre at kommunistenes forholdsvis spede forsøk på en revolusjon i Tyskland har gått i vasken. 

Olga bruker mye tid og krefter på å få moren Lulu og datteren Ada til seg i Berlin. Som jeg allerede har nevnt var kommunistene sparsommelige med slike utreisetillatelser, men i 1924 får Olgas mor og datter endelig utreisetillatelse og kan komme etter Olga til Berlin. Faren var nå død. Det synes helt usannsynlig at hun skulle få slike utreisetillatelser for sin familie, uten å gjøre noe til gjengjeld. Ifølge general Sudoplatov, senere sjef for sovjetisk etterretning i Tyskland, så var Olga Tsjekhova agent for Sovjetunionen. General Sudoplatov forteller at hun er en slags sovende agent som bare ble brukt ved behov. Hun hadde visstnok ikke de rette egenskapene for å være en mer aktiv agent. Det er ingenting som tyder på at hun er kommunist, tvert imot, men hun ser åpenbart fordelene for seg og sine, både de som kommer seg til Berlin, og de som blir igjen i Sovjetunionen. 

Samme år spiller Olga Nora i Et dukkehjem til strålende kritikker. Hun er nå virkelig i ferd med å bli en stjerne i Tyskland. Film- og underholdningsbransjen har forholdsvis gode dager, til tross for den økonomiske krisen i Tyskland. Det var kanskje slik at krisen var en viktig årsak til at film- og underholdningsbransjen gjorde suksess, kanskje var det en helt nødvendig og kjærkommen adspredelse fra en ellers traurig hverdag? Olga arbeider i hvert fall mye og hardt, og hun spiller inn en håndfull filmer i året. Alt dette gjør at hun kan flytte inn i en større leilighet. 

Ibsen ble for øvrig senere brukt flittig av nazistene, som justerte noen av historiene slik at de skulle passe bedre med familieverdiene som nazistene ville fremme. Nora forlater ikke Helmer, og i Peer Gynt var trollene mistenkelig lik de nazistiske stereotypene av jøder, da trollene var kapitalister som jobbet ved børsen i London. 

Olga har i tillegg til filmene også kommet seg inn på Berliner Reneissance Theater, og har antakelig gjentatt løgnen om at hun tidligere hadde vært en del av Moskva Kunstnerteater sammen med Stanislaviskij og tante Olja. I brev til familien innrømmer hun at skuespillererfaringen på teateret i Berlin er helt ny for henne, men hun hevder resten av livet offentlig at hun hadde sin bakgrunn fra teateret i Moskva, og lister opp roller i både Tsjekhov- og Shakespearestykker. Olga tjener i alle tilfeller bra med penger og er tydelig opptatt av å sikre seg økonomisk. Hun ønsket ingen ny runde med en håpløs mann som Misja eller en gjentakelse av perioden i Moskva med sult og nød. Hun får til og med råd til bil med egen sjåfør, selv om hun ofte kjører selv. Dette er en dame som har et klart begrep om hva økonomisk sikkerhet og uavhengighet betyr. Hun skulle ikke være prisgitt noen mann igjen. 

Familien kommer til Berlin

Når vi nå kommer til mai 1924 så har endelig moren og datteren Ada kommet etter henne til Berlin. De har også med seg datteren til Olgas søster, og Olgas søster skal komme etter senere. Olga bor nå i en svær leilighet med femten rom i Tiergarten-distriktet. Olgas mor Lulu var preget av mange års vanskeligheter, farens dødsfall, revolusjonen og nå utlendighet. Hun var blitt gammel, grå og tjukk, og røyket ustanselig. Hun tar likevel full kontroll over husholdningen hos Olga, inkludert tjenerne, mens Olga står for pengene. Olga har både kokk, stuepike, kammerpike, sjåfør og hun har hentet en guvernante fra England for sin datter og niese. 

Olga spiller nå også inn filmer i Frankrike og England. Hun spiller blant annet i filmen Moulin Rouge, som blir både en stor skandale og en stor suksess. I denne filmen danser hun en erotisk dans med en svær pytonslange rundt seg, og filmen var forut for sin tid, om jeg kan si det. Jeg tror ikke du ville karakterisert den som særlig oppsiktsvekkende i dag. Hun blir nå en internasjonal stjerne, men hun nevner aldri denne filmen i brevene til sin tante Olja, antakelig fordi den ikke var bluferdig eller kulturell nok. Olga har nå rukket å bli 30 år gammel. Hun begynner også å lære seg engelsk og i 1930 spiller hun inn sin første film med tale. Samme år reiser hun til USA for første gang og med seg på lasset har hun kallenavnet Sex-Olga, som hun fikk etter Moulin Rouge. En historiker har senere tørt bemerket at hun ikke var noen særlig talentfull skuespiller, men at hun gjorde suksess på grunn av utseendet. Det er kanskje riktig nok, men nå er det jo mange skuespillerstjerner som strengt tatt vil tilhøre den samme kategorien, både kvinner og menn for den saks skyld. Hun var utvilsom både pen og sjarmerende, med det jeg tror det er lov å kalle et vinnende vesen. I Hollywood omgås hun stjerner som Greta Garbo og Charlie Chaplin, og hun lager kålsuppe til Gary Cooper og Marlene Dietrich, før hun skjenker dem fulle på vodka. Likevel, oppholdet i USA var ikke noen suksess. Hennes engelske uttale har imponerende nok både tysk og russisk aksent og det ble for mye. I tillegg får hun beskjed om at hun er for tjukk og må gå ned ti kilo. Amerikanerne hadde tydeligvis andre standarder. Olga reiser hjem til Berlin med halen mellom beina og hun snakker nedlatende om USA resten av livet. 

Nå kommer også eksmannen Misja til Berlin, og Olga hjelper ham og hans nye kone å finne en leilighet i nærheten, og slik kunne deres felles datter besøke faren sin. Hun arbeider til og med sammen med ham i en film, men Misja flytter snart videre til Paris og slutt ender han i USA. 

Hitler

Når vi nå er kommet til 30-tallet, så kommer endelig Hitler inn i denne fortellingen. Jeg skal ikke bruke så mye tid på hvordan han kom til makten, men i januar 1933 blir han rikskansler og en måned senere brenner Riksdagen ned, ned. Hitler og nazistene erklærer unntakstilstand og de arresterer kommunister og andre opposisjonelle over en lav sko. Det var en prekær situasjon for kommunistene i Tyskland, men det er selvsagt jødene som er mest utsatt og allerede i 1932 og 1933 forlater titusener av jøder Tyskland, og blant dem er det flere prominente filmfolk. Blant dem er også Albert Einstein og et tjuetalls andre jødiske nobelprisvinnere. En annen som reiser nå er skuespilleren Conrad Veit, som hadde spilt i filmer sammen med Olga Tsjekhova, men senere ble mer berømt for sin rolle som major Strasser i klassikeren Casablanca. 

Olga forteller senere flere forskjellige versjoner av hvordan hun møter Hitler første gang, men dette er versjonen hun fortalte i avhør med sovjetisk kontraspionasje etter at Den røde arme inntok Berlin i april 1945. 

Da Hitler kom til makten i 1933, ble jeg invitert i en mottakelse som ble gitt av propagandaminister Goebbels, og der også Hitler var tilstede. Jeg og andre skuespillere ble presentert for Hitler. Han sa at han var glad for å treffe meg. Han ga også uttrykk for sin interesse for russisk kunst og for min tante Olga Leonardovna Tsjekhova. 

Både Adolf Hitler og hans propagandaminister Joseph Goebbels var veldig opptatt av film og de likte å omgås filmstjerner. Stjerner som Olga Tsjekhova ga litt glamour til et regime som ikke var glamorøst eller sofistikert, et regime som langt på vei ble oppfattet som vulgært og bøllete både i Tyskland i utlandet. Goebbels var forresten også svært travel med forskjellige kvinnelige skuespillere. Disse kvinnelige skuespillerne ble kjent som Goebbels-Gespielin, eller Goebbels lekevenninner. Disse utenomekteskapelige eskapadene ble etter hvert både mange og synlige og da Goebbels kone Magda finner ut av det og vil ha han til å slutte, da truer han med skilsmisse og sier han vil gifte seg med en av disse elskerinnene. Magda Goebbels lar seg ikke vippe av pinnen og sladrer til Hitler, som i sin tur blir rasende på Goebbels fordi nazistenes propagandaminister burde leve etter de familieverdiene nazistene forfektet offentlig. Hitler sender Goebbels hjem til kona, og det blir ingen skilsmisse. 

I Sovjetunionen på omtrent samme tid strammer Stalin ytterligere grep om kulturen og erklærer doktrinen “sosialistisk realisme”. Kunsten skulle tjene saken, altså den kommunistiske saken eller revolusjonen, og alt annet var underlagt dette. Dette gjaldt særlig litteraturen, men også musikken og andre kunstformer var omfattet av doktrinen om sosialistisk realisme. Olgas bror Lev er nå såkalt musikalsk rådgiver for det politiske direktoratet i Den røde hær, og reiser gjerne med skuespillertropper og musikere, for å passe på at de følger doktrinen. Musikkarierren hans er også på oppadgående, og var antakelig i hvert fall delvis drevet av at han samarbeider så godt med Stalins regime.

I Berlin er Olga Tsjekhova en stor stjerne og hun har nå også spilt inn en film med Alfred Hitcchock og i 1935 blir hun utnevnt til Staatschauspielerinn, statsskuespillerinne, av naziregimet. Hun har også blitt tysk statsborger, og hun gifter seg for tredje gang. 

Søsteren Ada skriver i et brev til tante Olja: 

Vår Olga har besluttet å gifte seg til jul. Jeg kan fremdeles ikke helt venne meg til tanken, men det kommer sannsynligvis til å skje. Etter to “gale” uker i Berlin, dro Olga til Brussel. Hennes “forlovede” er belgier, nesten millionær, 41 år, og tar seg svært godt ut. Kanskje alt kommer til å gå bra denne gangen. 

Olga gifter seg altså med en belgisk forretningsmann ved navn Marcel Robyns i desember 1936. De gifter seg i Berlin og festen er på det flotte hotellet Bristol. Dagen før bryllupet har hun spist frokost med Hitler i Rikskanselliet og han gir henne tillatelse til beholde sitt tyske statsborgerskap, til tross for at hun nå gifter seg med en utlending. Joseph Goebbels har antakelig hjulpet til og i hans egen dagbok er det skrevet at han gjerne hjelper henne, og han kaller henne “en sjarmerende kvinne”. Skuespilleren som har reist fra Moskva under litt uklare omstendigheter, får altså personlig godkjent sitt dobbelte statsborgerskap i Tyskland av føreren selv, Adolf Hitler. 

Olga flytter deretter til Marcel i Brussel, men det går dårlig nesten fra start. Marcel blir nå beskrevet som en hard og kald forretningsmann, og Olga savner Berlin. Etter hvert flytter de begge til Berlin og de er tilbake i Olgas leilighet, sammen med resten av familien. 

Jerngrep i Sovjetunionen

Olga og de andre i Berlin har i alle disse årene sendt både brev og pakker til familien som er igjen i Sovjetunionen. Dette begynner etter hvert å bli et problem og gjør familien i Moskva sårbare. Stalin strammer nemlig grepet ytterligere og jakten på overløpere og trotskister blir ubønnhørlig og grusom. Bare det å ha familie i utlandet kunne være nok til å bli mistenkt og straffet. Myndighetene innrømmet senere at i perioden 1935 til 1940 ble nitten millioner mennesker fengslet i Sovjetunionen og sju millioner av disse døde. Enten døde de av utmattelse, sult og sykdom i fangeleire, i GULagene, eller så ble de ganske enkelt henrettet. 

Drapene i Moskva foregikk i stor grad i kjellere som var spesialbygd for formålet. Disse kjellerrommene hadde skrånende betonggulv, som enkelt kunne spyles rene for blod og andre spor etter mennesker som var livredde og spor etter mennesker som ble drept. Likene ble brent i et kloster midt i byen og asken kunne av og til dekke et svært område av byen. Andre ble kjørt ut av byen hvor de blir stilt opp foran nygravde grøfter og så skutt. Deretter ble grøftene fylt igjen og så plantet de frukttrær over massegravene. Slik kunne kommunistene utnytte disse folkefiendene og deres levninger også etter deres død. 

Jerngrep i Tyskland

Jerngrepet strammes også i Tyskland og det begynner etterhvert å bli farlig også for Olga Tsjekhova og hennes familie. Særlig for Olgas datter Ada. Adas far Misja var nemlig av tvilsom opprinnelse, fordi hans mor var jødisk. Olga måtte sørge for at dette ikke ble kjent og hun fikk familien til å erklære skriftlig at familien Tsjekhov var hundre prosent russisk-ortodokse. Det var heller ikke uproblematisk i Tyskland, men det var tusen ganger bedre enn å være jøde. 

Dette er omtrent akkurat i det Nürnberglovene blir vedtatt i Tyskland. Nürnberglovene var åpenbart rasistiske og rettet mot jødene, og disse lovene legaliserte og institusjonaliserte antisemittismen i Tyskland. Det var altså tydelig for alle at enhver jødisk kopling, eller bare en mistanke om en slik kopling, kunne være livsfarlig. 

Olga Tsjekhova har også andre problemer og ekteskapet skranter og høsten 1938 har hun bestemt seg for å skilles for tredje gang. Joseph Goebbels har funnet det verdt å kommentere dette i sin egen dagbok, og skriver ganske enkelt:

Nuvel, sånn er livet. 

Det viser om ikke annet at de to har et nært privat forhold. Hun møter stadig Goebbels, som ser alt hun spiller i, og de inviterer hverandre til både middag og frokost. Senere, våren 1939 arrangerer utenriksminister Ribbentrop en stor og overdådig hagefest for diplomater og andre dignitærer i Berlin. Der er Hitler og der er også Olga Tsjekhova. Ribbentrop har selv ansvaret for hvem som skal sitte hvor, og der, på første rad ved siden av Hitler, sitter den glamorøse skuespilleren, stjernen, Olga Tsjekhova, tilsynelatende helt avslappet og komfortabel sammen med der Führer. 

Olgas rolle

Olgas forhold til nazieliten i Tyskland ble lagt merke til også i Sovjetunionen. Sovjetunionen var tydeligvis av den oppfatningen av at hun var en viktig brikke. Vi vet at Stalin var opptatt av at hans agenter skulle komme i kontakt med høytstående offiserer og embetsmenn i utlandet, og da særlig i Tyskland. Stalin var klar over at hans egne utrenskninger i Den røde arme gjorde ham sårbar mot et potensielt angrep fra Tyskland. Olga Tsjekhova var stadig i selskap med ledende tyske nazister, men om hun hadde tilgang på noe vesentlig informasjon, det er ikke helt klart. Det er heller ikke helt klar i hvor stor grad hun faktisk overleverte noe særlig informasjon til noen, selv om enkelte hevder det senere. Uansett, Sovjetunionen og Tyskland undertegner Ribbentrop-Molotov-pakten sommeren 1939 og lover å la være å angripe hverandre.

 

Selv etter at andre verdenskrig er i gang, fortsetter Olga å stille opp for naziregimet, slik nazistene forventet av sine stjerner. I september 1940, mens slaget om Storbritannia raser, besøker Olga Tsjekhova en av Luftwaffes jagerflybaser i Normandie. Hun blir tatt imot med parade og med hornmusikk, og hun skriver autografer og blir avbildet med jagerpilotene foran Messerschmittene. Hun besøker også tyske tropper flere andre steder i løpet av krigen. Hun blir nå sammen med en ung skvadronsjef, en jagerpilot. Han er omtrent femten år yngre enn Olga, som nå er blitt 43 år gammel. Det blir i all hovedsak et avstandsforhold.

I denne perioden er altså Sovjetunionen og Tyskland, om ikke venner, så i hvert fall ikke åpne fiender. Likevel peker snart stadig mer etterretning på at Tyskland har planer om å angripe Sovjetunionen. Sovjetrusserne nekter å tro det, eller kanskje de nekter å innrømme det overfor seg selv. Både Stalin selv og hans ambassadør i Berlin nekter i hvert fall å tro på det. Britiske advarsler og etterretningsinformasjon om operasjon Barbarossa, angrepet på Sovjetunionen, blir avvist som et komplott og bare ment for å lure Sovjetunionen. Molotov besøker Berlin og uttrykker riktignok sin bekymring for et stor antall tyske tropper i Finland og Romania, men tyskerne vil bare snakke om sin forestående seier over Storbritannia. Olga Tsjekhova blir selvsagt invitert til mottakelsen som Molotov holder hos den sovjetiske ambassadøren i Berlin. 

Olga Tsjekhova får også julegaver fra der Führer, både signerte bilder av Hitler selv, men også kaker, nøtter og pepperkaker og andre godsaker. Hennes popularitet og bånd til eliten i nazi-Tyskland skaper nå stadig dypere uro hos slektningene som var igjen i Sovjetunionen. Onkler, tanter og søskenbarn var livredde for at Tyskland skulle angripe, og hvordan ville deres situasjon bli da? Hvis Olga var en spion og i sovjetisk tjeneste, visste familien ingenting.

Tyskland angriper Sovjetunionen

Angrepet de var så redde for i Moskva kommer. 22. juni 1941 angriper Tyskland Sovjetunionen med full kraft og Operasjon Barbarossa er i gang. Mer enn tre millioner tyske soldater, verdenshistoriens største samlede invasjonsstyrke dundrer over grensene og inn i Sovjetunionen.

Dette skriver Hitler i sin angrepsordre: 

I dette øyeblikk fullbyrdes den oppmarsj som i utstrekning og omfang er den største verden noen gang har sett.

Molotov annonserer angrepet og starten på krigen på radioen i Moskva, Stalin var visstnok for sjokkert til å si noe som helst, eller så var han bare kynisk og ville hindre at innbyggerne i Sovjetunionen koplet han til dette fatale angrepet. 

Invasjonen begynner veldig bra for tyskerne som smadrer de sovjetiske grensestyrkene og rykker raskt frem i retning St. Petersburg, som har byttet navn igjen og nå heter Leningrad, og tyskerne rykker frem i retning Moskva, gjennom Hviterussland, som vi nå har bestemt at vi skal kalle Belarus. Det kan være verdt å minne om at Finlands landsfader Gustaf Mannerheim ledet nordflanken.

Hjemme i Berlin, ganske kort tid etter at angrepet er i gang, blir Olga invitert til søndagslunsj hjemme hos Goebbels. Goebbels er i storform og kjempefornøyd med fremgangen i øst. Ifølge Olgas egen fortelling, mange år senere, spør han henne om ikke hun tror krigen vil være slutt før vinteren kommer og at tyskerne vil feire jul i Moskva? Olga svarer: 

Nei

Hvorfor ikke, spør Goebbels. 

Napoleon fikk merke Russlands utstrekning, sier Olga kort.

Det er en kolossal forskjell på oss og franskmennene. Vi kommer til Russland som befriere. Bolsjevik-klikken kommer til å bli styrtet av den nye revolusjonen, svarer Goebbels. 

Stilt overfor denne nye faren, vil russere vise en solidaritet som aldri før, svarer Olga, fortsatt ifølge seg selv. 

Betyr dette at de ikke tror på den tyske militærmakten, de forventer en russisk seier, spør Goebbels. 

Jeg forventer ikke noe, Herr Minister. De spurte meg bare om soldatene våre ville være i Moskva innen jul, og jeg ga bare uttrykk for min oppfatning, som kan vise seg å være riktig eller gal. 

Olga forteller at Goebbels sendte henne et olmt blikk, men det er umulig å vite om noe av dette er sant, og det er ikke noen referanser til samtalen i Goebbels dagbok. 

Lenge ser det i hvert fall ut til at Goebbels skal få rett. Tyskerne stormer frem og kommer så langt at de kan bombe Moskva fra luften og i oktober står en 20 km lang tysk militærkolonne bare 13 mil fra Moskva. Tyske styrker når frem til Borodino, hvor det berømte slaget mot Napoleon stod. Dette er det slaget Tolstoj bruker så mye tid på i Krig og fred, som jeg snakket om i min episode om Tolstoj. Det russiske forsvaret er desperat og består i mange tilfeller av håpløst dårlig utstyrt og dårlig trente styrker, og mange av soldatene har ikke engang uniformer. De russiske soldatene som blir tatt som krigsfanger blir holdt under elendige forhold og dør som fluer av sult eller kulde. 

Det bryter ut full panikk i Moskva og folk forsøker desperat å flykte. Moskva blir delvis evakuert i forventning om at tyskerne skal ta byen, og Lenins balsamerte lik blir i all hemmelighet fraktet østover på et tog med kjøleanlegg. Det blir fyll og plyndring i stor skala og det roer seg ikke før Lavrentij Berija kommer på banen. Berija er den grusomme lederen av NKVD, Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi,. Berija sender inn regimenter med sine egne tropper for å gjenopprette ro og orden. Berijas metode var raske henrettelser av alle som virket mistenkelige. De som ble mistenkt for desertering, plyndring eller fyll ble ganske enkelt stilt opp mot veggen og skutt uten noen nærmere undersøkelse. 

Berija var som Stalin fra Georgia. Han var kortvokst og skallet, og en biograf har beskrevet ham slik: 

kort og spenstig med et bredt, kjøttfultt ansikt, svulmende sensuell munn og flakkende slangeblikk bak en glimtende lorgnettt. Denne begavede, intelligente, hensynsløse og utrettelig effektive eventyreren, som Stalin en dag skulle beskrive som “vår Himmler”, svingte seg frem med en bysantisk hoffmanns eksotiske smiger, seksuelle apetitt og gjennomtenkte grusomhet på sin ferd mot først å dominere Kaukasus, så Stalins krets og til slutt selve Sovjetunionen. 

Simon Sebag Montefiore, Stalin.

Berija var den lengstlevende og mest innflytelsesrike av sjefene for Sovjetunionens hemmelige politi under Stalin. Etter den sovjetiske invasjonen av Polen i 1939 var han ansvarlig for organisering av massemord, som Katyn-massakren av flere tusen polske offiserer og statstjenestemenn. Berija var også ansvarlig for etnisk rensing av minoritetsbefolkninger i Kaukasus, hvor flere hundre tusen omkom. Han administrerte store deler av statsapparatet i Sovjetunionen, og blant annet NKVDs blokkeringsstyrker, altså troppene som sperret slik at sovjetiske soldater ikke kunne rømme fra slagene. Berija stod også bak den store utvidelsen av GULagsystemet, de sovjetiske konsentrasjonsleirene. Det er mye som tyder på at det er Berijia selv som holder hånden over Olga Tsjekhova.

Olgas familie i Moskva er nå etter alt å dømme i stor fare nå på grunn av sin tyske opprinnelse, og de er forståelig nok svært urolige. Men det er ikke Olgas bror Lev. Han er en betrodd agent og blir nå faktisk satt til å infiltrere Moskva i såkalte Stay Behind-grupper, fordi nå tror russerne at Moskva ville falle. Et av de viktigste oppdragene var å drepe Hitler eller andre høytstående tyske ledere hvis de skulle dukke opp i Moskva etter at seieren var et faktum, slik Hitler besøkte Paris etter at Frankrike kapitulerte sommeren 1940. En annen historie hevder at planen var at Lev skulle hoppe av til tysk side og bli med til Tyskland. Hans tyske familiebakgrunn og hans kamp mot kommunistene under borgerkrigen skulle overbevise tyskerne om at han var til å stole på. Det synes smått utrolig at de skulle tro han hadde overlevd som motstandsmann i Sovjetunionen i tjue år, men slik er nå denne historien. Historien forteller videre at Olga skulle hjelpe ham med å få tilgang på naziledelsen i Tyskland og henrette Hitler, men at Stalin senere ombestemmer seg. Stalin var visstnok redd for at britene og amerikanerne skulle inngå fred med tyskerne, hvis Hitler var død, og at Sovjetunionen dermed skulle stå alene igjen mot tyskerne.

Uansett hva som er sant, Moskva gir seg ikke uten kamp. Stalin oppildner sine styrker og sin befolkning, og nå skal det mobiliseres som aldri før. I en radiotale i november sier Stalin: 

Hvis de vil ha en utryddelseskrig, skal de få den!

Dagen etter går den årlige paraden på Den røde plass som vanlig, i hvert fall nesten. En av de viktigste hendelsene som hjalp russerne var væromslaget, men de hadde også etterretning som tydet på at Japan ville angripe USA, og dermed kunne Stalin og Sovjetunionen fristille store styrker i Sibir allerede før angrepet på Pearl Harbour. General Zjukov, han som senere rir på den hvite hesten gjennom Berlins gater, angriper de tyske troppene med voldsom styrke i begynnelsen av desember, og Moskva er reddet. Omtrent samtidig blir Olgas elsker, jagerpiloten, skutt ned over England. 

Tyskerne taper slaget om Storbritannia i vest, og de taper etter hvert kampen mot Sovjetunionen i øst. Tyskland er nå også i krig mot USA og Tyskland ser med ett ikke lenger uovervinnelige ut. Olga Tsjekhova får nå mye mindre kontakt med toppledelsen i naziregimet. Hitler selv ofrer all sin tid til krigen og han ser ikke lenger filmer. Det var et helt bevisst valg. Føreren kunne ikke kaste bort noe tid på underholdning, nå som riket hans er i en blodig krig, en krig som åpenbart er et være eller ikke være for der Führer og hans rike. 

Olga blir av og til trukket inn i Goebbels propagandaapparat, men ikke i veldig stor grad. På denne tiden er det ikke lenger mulig med noen kontakt mellom de delene av familien som bor i Berlin og de som bor i Moskva. Olgas bror Lev får dermed ikke vite noe om at moren deres dør i Berlin i mai 1943. 

Noe senere, etter at krigslykken for Tyskland ubønnhørlig har snudd, høsten 1944, og med Den røde arme like ved grensen til Øst-Preussen, så er Olga i Kitzbühl, hvor hun spiller inn en film på god avstand fra elendigheten som venter i Berlin. Hun spiller også inn filmer i Köln og i Praha og hun lager flere filmer disse siste årene i krigen. Etter krigen forteller Olga Tsjekhova at hun var svartelistet av nazistene, men det er åpenbart bare tull og noe hun sier for å skape avstand mellom seg selv og naziregimet. 

Avslutningen på krigen

I det krigen går mot slutten vinteren 1945 er Olga igjen i Praha og spiller inn film. Hun har stadig en oppsiktsvekkende stor grad av bevegelsesfrihet, en bevegelsesfrihet som var få forunt. Russerne rykker nådeløst frem fra øst, og USA og andre allierte kommer like tungt fra vest. Olga har nå faktisk rukket å bli bestemor og hun har også en ny ung elsker, en ny offiser, som også er trener for det tyske friidrettslandslaget. Hun reiser så tilbake til Berlin hvor hun bor i datsjaen, eller på hytta, om du vil, utenfor byen, og her bor hun med sin datter Ada og barnebarnet Eva. Adas mann, Wilhelm, var lege og tjenestegjorde i flyvåpenet. Olga, Ada og Wilhelm, diskuterer om han kan desertere, eller om han kan overgi seg til sovjetrusserne. Olga mener hun kan garantere for ham, hvis han skulle havne i russernes hender, og dette må åpenbart være fordi hun er helt trygg på sin innflytelse og sin posisjon i Moskva. 

Olga og de andre begynner i alle tilfelle å forberede seg på at russerne skal komme og de graver ned sølv, smykker og andre verdisaker i hagen. De har også forberedt et mat- og vannlager. Naboene, og den afghanske ambasssadøren, som vet at hun snakker russisk, ber om å få være sammen med henne i det russerne kommer nærmere og nærmere Berlin. 

Den sovjetrussiske hæren omringer Berlin. Stalin ville sikre at nazitoppene ikke kunne rømme, og han vil for alt i verden unngå at amerikanerne tar byen før ham. I det russerne tar Berlin og etter hvert kommer til Olgas datsja, får hun fortalt dem at hun er selveste Olga Tsjekhova, og etter litt forvirring, blir hun antakelig reddet av sitt etternavn. Hun blir tatt inn til avhør. Hun nekter for at hun var noe særlig til favoritt blant Hitler eller nazistene. Den sovjetiske ambassaden derimot karakteriserer henne som “primadonnaen i nazistisk filmindustri”. Dette betyr likevel ikke at hun ikke faktisk var sovjetisk spion eller agent, da de hemmelige tjenestene neppe ville fortalt noe til hverken fotsoldatene eller den russiske ambassadøren i byen. 

Da andre verdenskrig endelig tar slutt i Europa bryter det ut fest i Moskva. Det vil si, tyskerne overgir seg til marskalk Zjukov i Berlin 8. mai, men nyheten blir ikke lest opp på radio i Moskva før dagen etter:

Hallo, dette er Moskva. Tyskland har kapitulert… Til ære for den seierrike, store patriotiske krigen skal denne dagen være en nasjonal helligdag, en seiersfest. 

Radioen spiller deretter Internasjonalen, og så spiller den sovjetiske radioen nasjonalsangene til USA, Storbritannia og Frankrike etter tur. Og så blir det fest i gatene i Moskva og alle andre steder i Sovjetunionen, til tross for at de sovjetiske tapene var så høye som 25 millioner liv. Russland markerer fortsatt slutten på krigen den 9. mai, en dag etter oss.

Etter krigen

Olga Tsjekhova blir nå flydd til Moskva og det blir nye avhør. Her blir hun avhørt av sjefen for den militære etterretningstjenesten, Viktor Abakumov. Han var også litt av en type. Han hadde for vane å hente inn damer til avhør slik at han kunne ha seg med dem. Ved ett tilfelle skal han ha arrestert en general, og deretter torturert ham, før han hentet inn hans kone, en berømt sangerinne. Da hun ikke ville ha sex med ham frivillig, ble hun sendt til en GULAg-leir. 

Vi kan ikke vite hva som skjedde med og mellom Abakumov og Olga Tsjekhova. En historiker skriver at hvis Abakumov hadde sex med henne, ville han ganske sikkert ha måttet be Berija om tillatelse først, siden Berija hadde beskyttet Olga Tsjekhova og var hennes øverste ansvarlige. Olga skriver et par hyggelige brev til Abakumov etterpå, men om de er taktiske eller hva de er, kan vi heller ikke vite. Mens hun er i Moskva later hun som om hun skriver en dagbok, som hun gjemmer. Men denne dagboken er skrevet for å bli lest og hun visste de ville finne den. Her skriver hun at ryktene om hennes nære forhold til Hitler er tåpelige, og hun stiller seg undrende til hva poenget med disse ryktene skulle være. Hun skriver også at: 

Når samvittigheten er ren, er det ikke noe som kan ramme en. Og så deilig det er å fortelle sannheten. Tiden vil vise om de tror meg eller ikke. 

Så kan det virke veldig rart at hun må skrive noe slikt, hvis hun virkelig var en slags agent for Sovjetunionen. En forklaring kan være at de som avhørte henne ikke visste at hun var agent, fordi det var forholdsvis tette skott mellom de forskjellige byråene. De hemmelige tjenestene hadde selvfølgelig hemmeligheter også for hverandre. I tillegg må man huske at Olga ikke kunne vite om de som hadde holdt en beskyttende hånd over henne tidligere fortsatt ville gjøre det, eller om de i det hele tatt kunne gjøre det. Alle visste at makt og personlig sikkerhet i Sovjetunionen var en ustabil og flyktig tilstand.

Tilbake til Berlin

Men Lavrentij Berija har fortsatt makt og kontroll, og senere samme sommer blir hun på direkte ordre fra Berija fløyet tilbake til Berlin. Den unge elskeren hennes i Berlin synes hun virker redd og nedkjørt, og han mener ukene i avhør og i Moskva har satt sitt tydelige preg på henne. Alt tyder likevel på at hun er tilbake i Berlin med fortsatt beskyttelse fra øverste hold. Etter at Olga er vel tilbake i Berlin får Abakumov denne rapporten fra sin offiser på stedet: 

• Etter dine instrukser ble Tsjekhova, Olga Konstantinovna, 30. juni sammen med sin familie og sine eiendeler flyttet fra stedet Gross Glienecke til den østre delen av Berlin, til bydelen Friedrichshagen, der hun ble gitt et hus i Spreestrasse nummer 2. Flyttingen ble utført ved hjelp av ressursene til kontraspionasjeavdelingen SMERSj i den sovjetiske okkupasjonsgruppens tropper i Tyskland. 
• Etter flyttingen oppfylte vi følgende anmodninger fra Olga Tsjekhova, enten direkte eller gjennom militærkommandanten:
  • Rengjøring og delvise reparasjoner av huset er blitt utført. 
  • To biler som tilhører Tsjekhova er blitt reparert. 
  • Tsjekhova er blitt forsynt med matrasjoner for to måneder. 
  • Hele familien har fått rasjoneringskort for mat. 
  • Det er ordnet med forsyning av melk. 
  • Det er innkjøpt kull til oppvarming 
  • Hun har fått penger, 5000 mark. 
  • Vakter er plassert ved huset, tre soldater fra 17. NKVD uavhengige geværbataljon. 

Det var altså ikke småtteri de gjorde for en skuespiller som hadde vært nær nazistledelsen og vært med i flere nazistiske propagandafilmer. Olga Tsjekhova hadde ifølge den samme rapporten også bedt om militæreskorte hver gang hun var ute og kjørte med bilen, men det ble avslått. Avslaget skyldtes etter alt å dømme at etterretningstjenesten mente det ville avsløre deres forhold til Olga. Nesten enda mer oppsiktsvekkende er det at hun fikk reise fritt frem og tilbake mellom de forskjellige sonene av Berlin, inkludert den amerikanske sonen. Hun får også reise til Wien. Denne bevegelsesfriheten alene avslører nok en gang at hun hadde en særstilling hos sovjetiske myndigheter. 

Den samme høsten kommer det store oppslag i britiske aviser hvor hun beskrives som “spionen som forførte Hitler”. De samme oppslagene hevder at hun var bosatt i et slott i østre deler av Berlin, og at hun blir behørig feiret av russerne. Avisen People påstod at det tidligere var avsatt et eget rom til henne uansett hvilken bolig Hitler oppholdt seg i og at olga var hans elskerinne. De påstår også at Olga Tsjekhova ikke bare var Hitlers elskerinne, men at hun var så viktig for Hitler at Göring, Himmler og de andre nazitoppene brukte henne for å komme til Hitler. Historien forteller også at etter hvert møte Olga hadde med Hitler skal hennes sjåfør ha overbrakt rapporter som ble videresendt til Moskva. Senere ble de samme historiene brukt i tyske aviser og det ble også sagt at hun hadde fått en svært prestisjetung sovjetisk æresorden fra Stalin for innsatsen. Dette siste kan ha vært en ren misforståelse fordi tante Olja, som jo egentlig også het Olga Tsjekhova, hun hadde fått Leninordenen for sin skuespillerinnsats. Resultatet er uansett at vår Olga Tsjekhova blir rasende. Olga går sporenstreks til den sovjetiske ledelsen i Berlin og hun får den sovjetiske militæradministrasjon til å trykke et dementi, som imøtegår alle disse påstandene. Igjen, tydeligere kan det nesten ikke sies at dette var en person de ønsket å ta godt vare på, og dette var en person som hadde makt og innflytelse, eller i det minste at hun var beskyttet av noen med makt og innflytelse, personer man ikke turte si nei til, personer som Lavrentij Berija.  

En annen episode er også et klart tegn på at hun hadde en særstilling. En kveld skyter hun mot noen fulle sovjetiske soldater som prøver å stikke av med bilen hennes. Det er vel ikke overraskende at det ikke var vanlig at tyske statsborgere, som hadde hatt tett kontakt med naziregimet, ikke hadde våpen hjemme i årene etter krigen. Olga derimot hun har fått sin pistol av den sovjetiske etterretningen. Så noe senere, i 1949, flytter hun overraskende og oppsiktsvekkende fra Øst til Vest-Berlin. 

Berijas posisjon var sterk da krigen sluttet. Sammen med Stalin deltok han både på Jaltakonferansen og i Potsdam, da de allierte la planene etterkrigstiden. På Jalta hadde Stalin introdusert Berija til USAs president Franklin D. Roosevelt som «vår Himmler», som må sies å være noe spesielt i 1945. Etter at krigen var slutt organiserte Berija sovjetisk overtakelse av statsinstitusjonene i Øst-Europa, og senere var han ansvarlig for det sovjetiske atomprogrammet.

Etter at Stalin dør i 1953 forsøker Berija å ta kontrollen over Sovjetunionen som Stalins etterfølger. Berijas plan er å tillatte gjenforeningen av Tyskland i bytte mot økonomisk hjelp til Sovjetunionen fra USA. Han vil nå bruke Olga Tsjekhova for å finne ut hva vesttyskerne ville mene om en slik plan. En føringsoffiser blir 26. juni 1953 sendt fra Moskva til Berlin for å møte Olga Tsjekhova. Samme dag kollapser imidlertid Berijas plan, fordi Nikita Khrusjtsjov og krigshelten Zjukov arresterer Berija. Berijas plan blir fordømt som “en direkte kapitulasjon for imperialismen” og han anklages for forræderi og andre forbrytelser. Berijia blir dømt til døden og henrettes den 23. desember 1953.

Olga Tsjekhova har allerede før dette skjer begynt å tilbringe mye tid i München, som blir det nye vesttyske filmsenteret. Hun har opprettet sitt eget filmproduksjonsselskap Venus Film München Berlin, men selskapet går konkurs etter bare tre filmer. Hun hadde selv hovedrollen i alle tre filmer. Hun spiller likevel i nesten 20 filmer de neste 15 årene. Olga skjønner dog at hun må ha flere hester å ri, og hun skriver en selvbiografi, med den ikke helt oppriktige eller ærlige tittelen Ich verschweige nichts, Jeg skjuler ingenting. Hun gir også ut en bok med skjønnhetstips, og hun starter sitt eget kosmetikkfirma. Det er mye som tyder på at pengene som lå til grunn for etableringen av dette selskapet kom fra sovjetisk etterretning. Dette selskapet skapte visstnok gode muligheter for kontakt med NATO-offiserenes koner i Tyskland, og dette forsvarte dermed sovjetisk etterretnings innblanding og deres finansiering. Olga bosetter seg nå fast i München. 

Olga Tsjekhova var utvilsomt disiplinert og hardtarbeidende. Hun var antakelig hverken kommunist eller nazist, men forsøkte etter beste evne å komme seg opp og frem, og overleve. En bekjent fortalte i avhør senere at Olga ikke kunne fordra Hitler, men at hun visste hun måtte samarbeide med regimet hans. Det virker sannsynlig at hun etter det havarerte ekteskapet med Misja, så var hun først og fremst opptatt av sin egen sikkerhet, inkludert økonomisk sikkerhet. Hun spilte i, regisserte eller produserte mer enn 130 filmer i løpet av sitt liv. Hvor dyktig hun var som skuespiller er det altså delte meninger om, men det ser i hvert fall ut til at hun var karismatisk og hun smiler og stråler og ler i de klippene jeg har funnet på youtube, i hvert fall, og hvis man legger godviljen til, så kan man se at hun hadde noe, selv om de gamle og dårlige filmklippene ikke gjør det så lett å si med overbevisning. 

Sånn mot slutten hører det med til historien at både datteren Ada og barnebarnet Vera Tsjekhova også ble skuespillere. En amerikansk vernepliktig i Tyskland ble helt betatt av Olgas barnebarn Vera og besøkte henne hjemme hos Olga flere ganger. Den unge vernepliktige amerikanske soldatens navn? Elvis Presley. Han traff som kjent senere en annen ung dame i Tyskland, som han senere giftet seg med, nemlig Priscilla Presley. 

Olga og broren Lev ser hverandre aldri igjen. Lev ble igjen i Sovjetunionen, og han ble mot slutten av livet tildelt den ærerike tittelen “Folkekunstner av Sovjetunionen”. Den første ektemannen, Misja Tsjekhov, døde i Beverly Hills i Los Angeles i 1955. Han hadde kanskje ikke blitt noen Hollywoodstjerne, men han hadde undervist Marilyn Monroe og Gregory Peck. 

Slutten 

Olga Tsjekhova får som gammel dame leukemi og da hun er 83 år gammel skjønner hun at det går mot slutten. Hun ber barnebarnet Vera ordne et glass champagne, slik Anton Tsjekhov visstnok ba om på sitt dødsleie. Hun tømmer glasset, og deretter utbryter hun at “livet er skjønt”. Olga Tsjekhova dør 9. mars 1980.

Den tyskættede protestanten Olga Tsjekhova hadde gitt beskjed om at hun skulle begraves på russisk-ortodoks vis. Selv om hun var tilbake i sin families opprinnelige hjemland og var blitt tysk statsborger, ser det altså ikke ut til at hun følte seg ordentlig tysk. 

Kilder og kreditering

Mysteriet Olga Tsjekhova av Anthony Beevor
Stalin – Den røde tsarens hoff av Simon Sebag Montefiore
The Weimar Republic av Charles Rivers Editors
Fotografier: https://m.imdb.com/name/nm0874781/mediaviewer/rm3288132097/