Ganske snart etter at Dolly Parton gir ut I will Always Love You melder oberst Tom Parker seg og viser interesse for sangen. Tom Parker var den sagnomsuste manageren til Elvis Presley og Parker forteller at Elvis vil spille inn sangen og han vil gi den ut som singel. Parton er selvfølgelig kjempebegeistret over dette. Elvis var opplagt den største av dem alle og det var både prestisje og mye penger i at han ville gi ut I Will Always Love You. Men oberst Tom Parker forteller Dolly at han og Elvis har et krav før de spiller inn andres sanger. Elvis og Parker krever at låtskriverne måtte overføre store deler av rettighetene til den aktuelle sangen, slik at Elvis ikke bare fikk æren for å ha vært medforfatter, medkomponist, men også slik at han tjener penger som rettighetshaver og opphavsmann. De fleste låtskriverne ga etter for dette kravet, etter hva jeg kan se. Det var for innbringende og for mange fordeler med å la Elvis få viljen sin.
Dolly Parton, derimot, hun nekter. Hun skjønner at en slik overføring av rettighetene vil ha negative følger, særlig på sikt og hun synes fra starten av inneforstått med at de virkelig store pengene, pensjonen, sparekontoen, sikkerheten hennes, kall det hva du vil, den lå i låtskrivingen, forfatterskapet, og hennes opphavsrettigheter. Så Elvis han får for en gangs skyld et klart og tydelig “Nei, takk” og han spiller aldri inn I Will Always Love You. Dette var en gedigen skuffelse for Dolly. Jeg skulle også gjerne hørt hans versjon, men dette viser i hvert fall at Dolly var smart og forutseende og også at hun må ha vært ganske tøff, rett og slett. Hvor mange sa nei til Elvis på den måten? Ikke mange, etter alt å dømme.
Biografipodden 