manuskriptene

Historien om Ivar Kreuger

Dette er historien om en gutt som var særdeles skoleflink, men dette hindret ham ikke i å jukse på eksamen og han ble kalt sniken av sine klassekamerater.

Han gjorde stor suksess i næringslivet. Først i bygg- og anleggsbransjen, så ble han Tändstickskungen og bidro til at Sverige ble verdens største fyrstikkeksportør. Deretter ble han finansmann, finansakrobat eller svindler, litt avhengig av hvem du spør.

Hans historie inkluderer også Ericsson, Svensk Filmindustri og store lån til Tyskland, Frankrike og andre europeiske land som var på knærne etter første verdenskrig. Han var på forsiden av Time Magazine omtrent i det børsene på Wall Street krasjer så brutalt i oktober 1929 og han var en av verdens rikeste menn. Da han døde avbrøt kong Gustav V sin ferie for å delta i begravelsen i Stockholm.

Dette er historien om Ivar Kreuger, svensk industriherre, internasjonal finansakrobat og fyrstikkonge. 

Ivar Kreuger på forsiden av Time Magazine, november 1929.

Historien kan også høres som podkast på Apple, Google og Spotify:

Bakgrunn og familien

Ivar Kreuger ble født 2. mars 1880 i Kalmar vis-a-vis Öland på den sørøstlige kysten av Sverige. Han var den eldste sønnen til Ernst August Kreuger og Jenny Emelie Forssman. Familien Kreuger hadde kommet til Sverige fra Tyskland fem generasjoner tidligere og dette var blitt en velstående familie. Faren Ernst var bankmann, industriherre og konsul for Russland i Sverige, og han eide blant annet flere fyrstikkfabrikker, det kommer vi tilbake til. Moren Jenny var født i Sør-Afrika, hvor hennes far hadde gravd etter diamanter, og hun var nok mindre A4 enn Ivars far Ernst Kreuger var. 

Jenny Emelie Kreuger

Ivar hadde fire søstre og en yngre bror, og særlig lillebroren Torsten er viktig i historien om Ivar.  De to hadde tidlig store drømmer om alt de skulle oppnå og eventyrene de skulle gjøre når de ble større, drømmer som langt på vei ble oppfylt. 

Det ble tidlig klart at Ivar var en spesiell gutt og at han var uvanlig begavet. Lærerne skjønte fort at han var smartere enn klassekameratene, mye smartere. Ivar var ikke bare smart, han hadde også en voldsomt sterk hukommelse og han var arbeidsom og ambisiøs. Skolen lot ham derfor hoppe over ikke bare ett, men to klassetrinn. Men det var ikke nok for Ivar å være flink og smart og det ser tidlig ut til at Ivar gjerne tøyde reglene litt, hvis det var til gagn for ham selv og hvis han kunne få en fordel gjennom å ta en snarvei, da tok han den snarveien. Han jukset på eksamener, og skal for eksempel ha klatret inn gjennom vinduet på rektors kontor hvor han stjal eksamensoppgavene kvelden før eksamen. Klassekameratene hans kalte ham bare for “sniken”.

Ivar Kreguer, 16 år gammel.

Uansett, bare 16 år gammel begynner han å studere på Kungliga tekniska högskolan i Stockholm, eller KTH. KTH var Sveriges, og kanskje også Nord-Europas fremste skole innen utdanning av ingeniører og sivilingeniører den gangen. Det må vel være svenskenes motstykke til det vi tidligere kalte NTH i Trondheim. Ivar studerer i en rasende fart og uteksamineres som sivilingeniør med en kombinert grad som dekker både maskinteknikk og vei- og vannanlegg. Ivar Kreuger er fortsatt bare 20 år. Omtrent samtidig vil han gifte seg med en norsk jente, men dette giftermålet blir stoppet av den norske jentas familie, fordi Kreuger ikke var rik nok. 

Ut i verden

Skuffelsen over dette avslaget og det han må ha opplevd som et slag i trynet fører Ivar Kreuger ut i verden på jakt etter suksess og penger. Dette nederlaget skal bidra til et jag etter penger og rikdom som varer livet ut for Ivar Kreuger. Det er ikke helt lett å få full klarhet i hvor han er og hva han gjør til enhver tid på de forskjellige stedene, men en stund driver han en restaurant i Sør-Afrika, som han selger ganske snart med god fortjeneste. Han er i USA hvor han blant annet arbeider som bygningsarbeider og han er en periode gruvearbeider i Colorado. Han er også innom New Orleans, hvor han blir hektet på jazz. Så er han innom Havanna hvor han er med og bygger en bro. Broen blir bygget, men hele arbeidsstyrken, minus Kreuger og en til, stryker med av gulsott. Kreuger er også innom Mexico, India, Tyskland og Storbritannia, men blir etter hvert sjefingeniør, en slags byggeleder, på flere store byggeplasser i USA, og da særlig i New York. Her leder han arbeidet med å bygge jernbanestasjoner, skyskrapere og hoteller. Han var blant annet med og bygget det såkalte flatironbygget i New York, det bygget som likner litt på et oppstilt gammeldags strykejern. Han var også med å bygge det kjente varehuset, eller kjøpesenteret Macy`s. 

Flatironbygget i New York, Fifth Avenue, Manhattan. Foto fra US Library of Congress.

Tilbake til Sverige og egen bedrift

Mens han er i USA og arbeider i byggebransjen kommer han i kontakt med en Julius Kahn som hadde funnet opp en helt ny metode for hvordan man skulle bruke armert betong i i byggearbeider. Dette var det såkalte Kahn-systemet som ble utviklet og brukt av Julius Kahns Trussed Concrete Steel Company. Denne nye teknologien hadde ennå ikke blitt introdusert i Sverige på denne tiden og i 1907 får Ivar Kreuger rettighetene for denne teknologien både i det svenske og det tyske markedet. Det vil si, det er ikke helt riktig at Ivar får rettighetene. Julius Kahn hadde allerede gjort en avtale med en svensk ingeniør ved navn Paul Toll, som hadde sikret seg disse rettighetene. Men Kreuger overtaler Kahn til å anbefale at Toll skal slå seg sammen med Kreuger. Kreuger var smart, det har vi allerede vært inne på, men han var også veldig overbevisende, og var etter alt å dømme en fyr som kunne selge sand i Sahara. Ivar Kreuger overtaler altså Kahn og han kommer derfor i slutten av 1907 tilbake til Sverige med håp om først å overtale Toll om å bli partnere, og deretter å introdusere teknologien og få gjennomslag i Sverige og Tyskland. Kreuger er fortsatt bare 27 år gammel.

Før han kom hjem hadde han skrevet et brev til sine foreldre hvor han forteller at: 

Jag avskyr den amerikanska inställningen, men jag ska ta med mig amerikanska metoder hem. Vänta bara – jag ska uträtta stora ting. Jag är sprängfylld av ideer. Jag undrar bara vilken jag ska förverkliga först. 

Ivar Kreuger

Kreuger & Toll

Etter hjemkomsten til Sverige danner han så i 1908 byggefirmaet Kreuger & Toll sammen med Paul Toll. I tillegg til Paul Toll er fetteren Henrik Kreüger med som rådgivende ingeniør for selskapet. Fetteren Henrik var byggingeniør ved Kungliga tekniska högskolan i Stockholm, og han var en ekspert på betongstålkonstruksjoner og det kom til nytte nå når de skulle bygge med Kahns nye metode. Kreuger utnytter også rettighetene han hadde fått for markedet i Tyskland, og han danner derfor selskapet Deutsche Kahneisengesellschaft sammen med en nordmann ved navn Anders Jordahl. Jordahl hadde blant annet vært med og drevet restauranten sammen med Ivar i Sør-Afrika, og de hadde også jobbet sammen på flere av byggeplassene i USA. En biograf forteller at disse tidlige årene i USA var preget av mye fyll, og kanskje fanteri, men denne delen av historien ble gjemt bort senere, og Kreuger fremstår etter hvert nesten som en asket som knapt rørte alkohol og spiste svært måtelig, særlig sammenlignet med datidens standarder for en velstående forretningsmann.  

Paul Toll stående bak, Henrik Kreuger til venstre, Ivar Kreuger til høyre.

Ivar Kreuger og partnerne treffer i hvert fall godt med timingen. Ikke bare var den nye teknologien god og effektiv, men det var en ganske kraftig industrialisering i store deler av Europa på denne tiden. Det ble bygget fabrikk på fabrikk for masseproduksjon av forskjellige varer, og det også ble satt i gang store infrastrukturutbygginger mange steder. Det var med andre ord stor etterspørsel i bygg- og anleggsbransjen og Kreuger blir med på ferden, som det heter. Selskapet hans bredder seg etter hvert ut til blant annet Russland og Finland. Kreuger og co. gjør det altså raskt veldig bra og de vinner flere store og prestisjetunge kontrakter. Dette inkluderte blant annet byggingen av Stockholm stadion til OL i 1912 og deler av arbeidet til Stockholms nye rådhus. 

Stockholm Olympiastadion, 1912.

Ivar Kreuger var mer enn en ambisiøs byggherre. Han var også nyskapende når det gjaldt forretningsdrift, vi kommer tilbake til det, men han var også nyskapende når det gjaldt kontrakter, og kanskje særlig når det gjaldt å påta seg risiko. Den vanlige avtalen i byggebransjen i Europa den gangen var at det var kunden som påtok seg risiko for forsinkelser i prosjektet. Ivar Kreuger snur på dette og lover ferdigstillelse innen en gitt dato, hvis ikke blir det avslag i prisen. Kreuger & Toll var visstnok det første firmaet i Europa som forpliktet seg til å fullføre prosjekter innen en forhåndsatt dato. De flytter dermed risikoen for forsinkelsen fra kunden til entreprenøren. Han lover altså at hvis et bygg ikke er ferdig innen en bestemt dato, vil Kreuger & Toll gi klienten en delvis refusjon på en gitt sum for hver dag de går over tiden. Men Kreuger gjør ikke dette uten å få noe tilbake. Kreuger & Toll skal nemlig ha utbetalt en tilsvarende pengebonus, hvis de blir ferdig før den fastsatte sluttdatoen. Kreuger & Toll kjører lange skift og fullfører stadig før fastsatt dato og håver inn bonuser for det ene prosjektet etter det andre. Kreuger & Toll blir dermed raskt et vel ansett og svært suksessrikt byggefirma ikke bare i Sverige, men også i Europa, og de tjener penger, mye penger. Selskapet hans betaler også store utbytter til aksjonærene år etter år. 

I 1917 blir så selskapet delt i to separate selskaper. Ett selskap skal spesialisere seg på bygg- og entreprenørvirksomhet og blir hetende Kreuger & Toll Construction AB. Der er Ivar Kreugers partner Paul Toll majoritetseier. Det andre selskapet blir opprettet som et finansielt holdingselskap, og får navnet Kreuger & Toll Holding, og her er Kreuger daglig leder og hovedaksjonær. Han kontrollerer dette holdingselskapet med et tett og fast grep. Styret består av Ivar selv, Ivars far, Paul Toll og to andre svært nære kolleger. Det er ikke klart hvordan disse to selskapene forholdt seg til hverandre, og det er heller ikke klart hva Kreugers eierandel var i byggefirmaet hvor Paul Toll var hovedeier. I tillegg til denne oppdelingen, satser Ivar nå også på andre hester. I første omgang har han begynt å involvere seg i familiens fyrstikkbedrift. 

Fyrstikkongen krones

Familien eide som sagt en fyrstikkbedrift og de hadde fabrikker i Kalmar, Fredriksdal og Mönsterås, og selskapet var drevet av faren Ernst Kreuger, Ivars onkel Fredrik Kreuger og broren Torsten Kreuger. Men selskapet var ikke nødvendigvis veldrevet, det hadde i hvert fall fått økonomiske problemer. Kreuger og bankmannen Oscar Rydbeck legger så en plan for å skaffe mer penger, mer kapital gjennom å gjøre familiebedriften til et aksjeselskap. Oscar Rydbeck hadde også vært involvert i Kreuger og Tolls etablering i byggebransjen i Sverige. Målet deres var å få kontroll over hele fyrstikkbransjen i Norden, men før vi kommer så langt må vi se litt på historien til fyrstikkene, og hvorfor Sverige fikk en så stor plass i dette globalt.

Sverige og sikkerhetsfyrstikkene 

En tysk kjemiker hadde oppfunnet fosforfyrstikker i 1832 eller 1833. Disse fyrstikkene var laget med gult fosfor, og fosforet gjorde at disse fyrstikkene var lette å tenne mot for eksempel en murvegg eller et bord. Det er sikkert fint med fyrstikker som kan tennes nær sagt hvor som helst, men dette var også et problem fordi de var så lettantennelige at det førte til brann og ulykker. I tillegg til dette var det gule fosforet så giftig at de som jobbet på fyrstikkfabrikkene fikk stygge bein- og knokkel­skader. Det høres ut som om knokler og bein nærmest smuldret opp og ble ødelagt av fosforet, og særlig kjeven var utsatt. Den kunne bli porøs og nærmest gå i oppløsning. Dette har et navn, fosfornekrose i kjeven, og kunne føre til alvorlige misdannelser og hjerneskader, og det kunne føre til døden. På engelsk ble det rett og slett kalt phossy jaw.

Fra Wikipedias side om sykdommen: 

Arbeiderne som ble rammet, fikk først en intens tannverk og opphovning av tannkjøttet. Over tid begynte kjevebeinet å utvikle en verkebyll, som både var svært smertefull og som deformerte pasientens ansikt. Dreneringen av døende beinvev fra kjeven skapte også en plagsom stank. Kjevebeinet råtnet gradvis bort og glødet i en grønn-hvit farge i mørket. Kirurgiske inngrep i form av å fjerne hele kjevebeinet kan på dette stadium av sykdomsforløpet redde pasientens liv. I motsatt fall fører sykdommen uunngåelig til dødsfall.

Wikipedia
Fosfornekrose. Foto fra wikipedia, Mutter via Gizmodo.

Jeg har lagt ut noen flere bilder på mine sider på Facebook og Instagram for de som vil se mer, men det er ikke hyggelige bilder, det kan jeg si. Bruken av gult fosfor i fyrstikkproduksjon ble forbudt ved Bernkonvensjonen av 1906.

Men lenge før det gule fosforet ble forbudt brukt i fyrstikker, så skjer det noe i Sverige. Allerede på 1840-tallet er det en svensk kjemiker som het Gustaf Erik Pasch som gir et viktig bidrag til bakgrunnen til denne historien. Pasch var tilknyttet både Kungliga Vetenskapsakademien og Karolinska institutet og han er med i denne historien fordi han fant ut at man kunne gjøre fyrstikkene bedre og sikrere ved å bytte ut det gule fosforet med rødt fosfor, og gjennom å skille virkestoffene bedre fra hverandre. Han endret altså fyrstikkene slik at en del av antenningsmekanismen satt i fyrstikkhodet, mens den andre satt på en flate, for eksempel på en riveflate på fyrstikkesken. På denne måten ville ikke fyrstikkene kunne antennes hvor som helst, og disse fyrstikkene fikk derfor navnet sikkerhetsfyrstikker. Det røde fosforet var heller ikke livsfarlig for arbeiderne på fabrikken, som jo også er en fordel. Pasch får patent på oppfinnelsen i 1844, men han tjener ikke stort på dette selv, og det er først etter hans død og i tiårene etterpå at metoden hans virkelig slår gjennom. Oppfinnelsen bidrar etter hvert til at svenskene blir verdensledende på fyrstikker og Sverige blir verdens største fyrstikkeksportør og fyrstikker var på denne tiden den viktigste svenske eksportvaren. 

Det er altså denne industrien Ivar Kreuger nå dundrer inn i med all sin kraft, all sin kløkt, med all sin råskap og med alle sine knep. Med familiefabrikkene som utgangspunkt og med bankmannen Oscar Rydbeck som villig partner grunnlegger han det svenske selskapet AB Kalmar-Mönsterås Tändsticksfabrik i 1912. Hans far, Ernst, og onkel Fredrik, er de største aksjonærene i selskapet og lillebroren Torsten blir utnevnt til daglig leder. Ivar blir styremedlem. Deretter kjøper Kreuger opp flere andre fyrstikkprodusenter i årene som kommer og så slår han sammen disse bedriftene og etablerer Svenska Förenade Tändsticksfabriker, som etter hvert får navnet Svenska Tändsticks Aktiebolag, eller STAB. Dette selskapet ligger nå under Ivars kontroll, og han eier selv omtrent halvparten av selskapet. 

Ivar kjøpte ikke bare små fyrstikkbedrifter. Ved i hvert fall ett tilfelle fusjonerte han med et selskap som var større enn hans eget, men likevel endte han opp som styrende og ledende partner. Dette skjedde antakelig både fordi han var veldig overbevisende i sin argumentasjon, men kanskje også fordi han ikke var helt oppriktig da han la frem sine egne regnskap og tall. Han blåser opp sine egne tall og får selskapet til å se større ut enn det i virkeligheten. Dette blir en grunnstolpe i Ivars forretningstaktikk og skal gjenta seg flere ganger, som vi skal se. 

Dette sammenslåtte og store konsernet dekker nå hele fyrstikkbransjen i Sverige, inkludert alle de store selskapene som produserte maskinene som ble brukt i fabrikkene. I løpet av kort tid kjøper Kreuger også de største produsentene av fyrstikker i Norge og i Finland. Ivar og co. kjøper også råvareprodusenter og det investeres i gruver og skogeiendommer i hele Norden og Russland. 

Ivar Kreuger gjør mer enn å kjøpe selskaper. Han introduserer også en ny måte å tenke på i den svenske fyrstikkbransjen med store produksjonsanlegg, eierskap til hele verdikjeden, og han kommer med nye arbeidsmetoder for å effektivisere produksjon, administrasjon, distribusjon, markedsføring og salg. Ivars metoder likner litt på de John D. Rockefeller brukte i opprettelsen av Standard Oil, som dere kan høre om i min episode om Ida Tarbell, som avslørte mye av det Rockefeller hadde gjort. Metodene var på dette tidspunktet blitt ulovlige i USA på grunn av antitrustlover, men var ikke i strid med loven i Sverige på denne tiden.

Kreugers selskap blir nå verdens største fyrstikkprodusent og Kreuger oppretter nå også International Match Corporation, eller IMCO, som baseres i New York. Totalt vil selskapene hans ganske snart kontrollere nesten tre fjerdedeler av verdensproduksjonen av fyrstikker. Fyrstikker var en ganske fin bransje fordi det fantes knapt alternativer til produktet de solgte, og etterspørselen bare økte, blant annet på grunn av sigarettenes økende popularitet. Samtidig så var fortjenestemarginene ganske små, men det stoppet ikke Ivar fra å betale ut store utbytter, det kommer vi tilbake til.

Ivar blir nå stadig mer fokusert på å etablere nye selskaper eller overta andre bedrifter, det minner litt om imperiebygging dette. Han betaler vanligvis med egne verdipapirer eller aksjer i stedet for kontanter. På denne måten bygger han en portefølje av banker, gruveselskaper, jernbaner, tømmer- og papirfirmaer og eiendommer i flere europeiske byer. Dette inkluderer også en kontrollerende eierandel i L.M. Ericsson & Co., som selvfølgelig var Sveriges ledende telefonselskap. I en periode kontrollerte Ivar Kreuger intet mindre enn 50% av verdensmarkedet for jernmalm og cellulose, og han eier gruver over hele verden. I utlandet kjøpte han blant annet Deutsche Unionsbank i Tyskland og Union de Banques à Paris i Frankrike. 

Han hadde også kjøpt en kino og grunnlegger Svensk Filmindustri som fortsatt er en viktig filmprodusent i Norden. Han tjente ikke særlig med penger på film, et av få områder hvor han ikke gjorde stor suksess. Men han hadde gjort en stor oppdagelse som skulle sette spor i filmbransjen. Kreuger hadde vært på utkikk etter en hatt på kjøpesenteret PUB i Stockholm hvor han traff en ung ekspeditrise. Hun ble beskrevet som bedøvende vakker og nesten like karismatisk som ham selv, og han lovet at han skulle hjelpe henne å bli toppmodell og skådis. Han betalte for hennes første kortfilm, han betalte for skuespillerutdannelsen hennes og deretter produserte Kreugers Svensk Filmindustri filmer for henne. Greta Gustaffson, som hun het, ble deretter snappet opp av regissøren Mauritz Stiller, som var en stigende stjerne i europeisk filmbransje. Han tar Greta Gustafsson med seg først til Konstantinopel og deretter til Berlin, før han til slutt får henne til Hollywood. Det var Mauritz Stiller som fikk henne til å skifte etternavn, og heretter blir hun bare, eller ikke bare bare, hun blir Greta Garbo. Greta Garbo forblir en nær venn av Ivar Kreuger livet ut.

Greta Garbo i stillbilde fra Ville orkideer, 1929. Foto: Ruth Harriet Louise for Metro-Goldwyn-Mayer studio.

Finans og statslån

Etter hvert blir det stadig flere i Sverige som blir mistenksomme og lurer på hvordan Kreuger kan tjene så mye penger i en forholdsvis svak svensk økonomi, og det blir litt vanskeligere å skaffe kapital til de stadige utvidelsene. Kreuger betaler i årevis 25% utbytte på aksjene, noe som var helt uhørt den gangen, og er det vel fortsatt, og det var ikke lett å skjønne hvordan de kunne tjene så mye penger, særlig i en bransje med så små marginer. Den svenske Bankinspektionen, en slags tidlig versjon av Finanstilsynet, stiller stadig flere spørsmål til hvordan Kreuger og STAB kunne tjene så mye. Det var ikke bra at det nå blir stilt spørsmål. Kreuger vet jo at regnskapene ikke tåler en skikkelig saumfaring. Dette er bare en av grunnene til at det blir stadig vanskeligere å få tak i ny kapital i Sverige. Den første verdenskrigen og en påfølgende svak europeisk økonomi var en annen viktig grunn, og Kreuger reiser derfor tilbake til USA i 1922. Dette er et kapitalsterkt USA, som i motsetning til Europa ikke var skadeskutt eller lammet av første verdenskrig og dens følger. Dette er et USA hvor mye kapital var på utkikk etter rask avkastning, og gjerne høy avkastning, dette er the Roaring Twenties som vi nå vet var en langvarig, men ikke bærekraftig opptur på børsen. 

Det sies at Kreuger var svært metodisk i sin tilnærming til andre mennesker, og noen ville kanskje sagt kynisk. Kreuger planla hva han skulle snakke med hver enkelt om og han la sågar en slags slagplan for hvem han skulle snakke med når. Da han reiser til USA i 1922, så reiser han med skip. På dette skipet på turen over Atlanteren la han slike samtaleplaner for hver eneste dag under overfarten. Ivar Kreuger betalte også for å få enerett på bruken av telegrafen om bord, og var opptatt med den store deler av dagen, men sendte visst ikke så mange meldinger. Det meste handlet om at han måtte se viktig ut, han måtte se busy ut, slik at han fikk oppmerksomhet, og slik at ryktet om denne travle og viktige forretningsmannen spredte seg og var veletablert innen han ankommer New York.

Han blir beskrevet slik på skipet: Han har en spiss nese, og små, mørke og dyptliggende øyne. Håret er på vikende front, og var ellers kortklipt og bakoverkjemmet. Han går i antrasittgrå dresser og frakk. Det ble fortalt at Kreuger dominerte alle samtaler han deltok i og han hadde tydeligvis studert hver minste detalj på det tyske dampskipet, slik at han kunne briljere med diverse detaljer om piper og lugarer, vekt og sikkerhetstiltak. Han reiste selvfølgelig på første klasse.

Kreuger bodde også fint og storslått hjemme i Villagatan 13 i Stockholm, men det skal bli flottere senere og etter hvert kjøper han store flotte leiligheter i New York, Paris og andre steder. Han blir etter hvert manisk opptatt av at han ikke skal bli tjukk, så han spiser lite, og mest frukt og grønt, ser det ut til, men han kunne visst ikke motstå desserter i særlig grad, så det fantes ikke hjemme hos ham. Han drakk lite alkohol, og aldri til lunsj, men han kunne visstnok tylle nedpå vodka i store mengder, hvis det var nødvendig. Senere bygget han det som ble kalt Tändstickspalatset like ved Kungsträdgården i Stockholm. Her var det marmor og granitt, fontener og statuer og malerier og kunst, og et utall antall rom, og Tändstickspalatset inkluderte også kontorer, møterom og spisesaler. Han eide også en rekke flotte båter, så selv om han var nøysom, måteholden og nesten asketisk i kosten i perioder, så var dette en mann som også kunne like de gode sidene ved livet som rikdom ga ham. 

Tändstickspalatset, Stockholm.
Styrerommet i Tändstickspalatset.
Indre gård i Tändstickspalatset, Stockholm.

USA-turen og partnerskap med Lee Higginson

Men tilbake til turen til USA. Planen er nå å finne en investeringsbank som kan hjelpe han med å få ut i livet den nye store forretningsideen han har fått, det som er den virkelige grunnen til Amerikaturen. Han finner en villig partner i investeringsbanken Lee Higginson, som på dette tidspunktet var nummer to i USA etter investeringsbanken J.P. Morgan, men foran for eksempel både Lehman Brothers og Goldman Sachs. Lee Higginson var opprinnelig Boston-basert og strevde litt med at New York-baserte J.P. Morgan var så sterke. Kreugers plan var å skaffe kapital i USA som skulle lånes til europeiske land, i bytte mot monopol på fyrstikker i landet. Lee Higgs, som banken ble kalt, ville gjerne støtte Kreugers plan, og var ivrige etter å få en større del av kaka av statslån til Europa. Når Kreuger kommer med sin plan er de derfor lutter øre. 

Utover 1920-tallet slår Kreuger seg dermed inn på det som virkelig må anses som storfinans i det han begynner med å yte statslån til et Europa på knærne etter første verdenskrig. Kreuger låner ut amerikanske penger, amerikanske dollar til europeiske myndigheter. Amerikanske investorer og småsparere investerte i spareprodukter eller verdipapirer hos Kreuger, gjennom Lee Higgs og investorene blir lovet god, svært god avkastning som skulle bli tilbakebetalt på et gitt tidspunkt en gang i fremtiden. Dette er litt slik statsobligasjoner blir utstedt, bortsett fra at her ble ikke renten, eller avkastningen, satt av markedet, men dette ble definert av Kreuger selv. Som sikkerhet og motytelse for lånene fikk han fyrstikkmonopol i de forskjellige landene. Dette betyr at Kreuger fikk enten monopol på fyrstikkproduksjon, eller på salg eller distribusjon av fyrstikker, en kombinasjon, eller et komplett monopol på hele verdikjeden. Det varierte litt fra land til land. 

I tillegg til dette ble myndighetene lokket med at de skulle få en del av fortjenesten fra monopolet. Denne fortjenesten var mistenkelig lik rentekostnadene på lånene Kreuger hadde utstedt. Slik ordnet Kreuger lån til Frankrike, Polen, Hellas, Litauen, Bolivia, Estland, Guatemala, Tyrkia, Jugoslavia, Ungarn, Romania og Ecuador. Hans første statslån gikk til Polen, og da Kreuger undertegnet avtalen hadde han ingen anelse om hvordan han skulle få tak i pengene, men han tok sjansen på at det skulle han klare å ordne. 

Finansinstrumenter og innovasjon

Kreuger var altså både smart, arbeidsom, kreativ, nyskapende og risikovillig, og jeg tror glatt vi hadde kalt ham en finansakrobat i dag. Kreuger finansierte store deler av sin egen virksomhet ved å selge aksjer og obligasjoner i selskapene sine, og gjennom store banklån. Det betød at han stadig måtte skaffe mer penger, men han han ville ikke miste kontrollen over selskapene sine gjennom å selge aksjer, så da fant han på at han kunne dele aksjebeholdningen i to. Den ene gruppen var av den typen aksjer han beholdt selv, og som ga fullverdig stemmerett i styret. Den andre gruppen, eller den andre klassen av aksjer kalte han B-aksjer, og det var den typen aksjer han solgte, eller brukte for å finansiere investeringer og oppkjøp. Disse B-aksjene var en genuin nyvinning. De to aksjeklassene ga lik rett til utbytte, men B-aksjene ga ingen eller i hvert fall sterkt redusert stemmerett, det var gjerne snakk om en tusendel av stemmeretten sammenliknet med aksjene Ivar beholdt selv. Dermed klarer Ivar å beholde kontrollen over selskapene sine, selv om han selger seg ned. På denne måten kunne Ivar øke størrelsen på kapitalen betydelig uten å vanne ut egen kontroll tilsvarende. I dag er dette en ganske vanlig oppdeling av aksjer, kanskje særlig i relativt nye bedrifter. 

Konvertible gullobligasjoner

Ivar og IMCO utstedte også en ny type verdipapirer de kalte konvertible gullobligasjoner. Disse verdipapirene ble utstedt for utbetaling om for eksempel 20 år, og de skulle utbetales i dollar eller gull, det kunne innehaveren, eller kjøperen, av verdipapirene velge selv. Disse obligasjonene ga også investorene rett til å motta årlig avkastning på 6,5 prosent fra International Match Corporation, som var en attraktiv rente på den tiden, og ville i aller høyeste grad vært det i dag.

Disse obligasjonene var også konvertible, noe som betydde at de kunne konverteres til aksjer i IMCO. Hvis IMCO presterte bra og verdien av aksjene økte, kunne investorer bytte fra obligasjoner til mer verdifulle aksjer. Den konvertible funksjonen gjorde disse verdipapirene spesielt attraktive. Obligasjonene hadde en potensiell stor oppside i aksjekursen i IMCO, men det var også beskyttelse på nedsiden fordi obligasjonseiere sikres foran aksjonærer, hvis et selskap skulle gå konkurs. Dette instrumentet ble blant annet brukt for å finansiere et stort statslån til Frankrike hvor Kreuger endte med en av de største kurtasjene i finanshistorien da han lånte ut amerikanske aksjonærers penger til Frankrike, og han var ganske enkelt mellommannen som fant på metoden.  

Regnskap og eiendeler utenfor balansen

Ivar Kreuger var ikke bare kreativ når det gjaldt verdipapirer og andre finansinstrumenter, han kunne også være kreativ når det gjaldt bokføring, og gjeld var sjeldent om noen gang angitt på riktig måte i regnskapet. Det kunne av og til være referanser til for eksempel “forpliktelser utenfor balansen”, men det var knapt mulig å se hva selskapet hadde av eiendeler og verdier på den ene siden, og forpliktelser og gjeld på den andre siden. Det var i praksis bare plussiden som var synlig i regnskapene. Så skal det sies at Ivar generelt var veldig hemmelighetsfull og ikke bare med investorer. Når han skulle ansette noen spurte han: «Kan han holde på en hemmelighet?» og han var også veldig glad i å sitere sitt motto som var: «Tystnad, mer tystnad och ännu mer tystnad.» Kontoret hans ble litt muntert kalt Det tysta rummet

Uansett, hans regnskap og årsberetninger ga sjelden gode forklaringer på hvordan fortjenesten kunne bli så stor, eller hvordan de kunne forsvare de uvanlig store utbytteutbetalingene. Det kunne stå for eksempel vage ting som “gevinst på andre investeringer” og det kommer vel heller ikke nå som noen overraskelse at det ble opprettet selskaper og plassert penger i både Liechtenstein og i Sveits, hvor kravene var enda mindre enn andre steder. Det kan også her legges til at de verdier som faktisk ble vist tydelig i regnskapet gjerne var overpriset, og vanligvis etter Ivars eget forgodtbefinnende. Det vil si at han kunne selv bare skrive opp verdien til en eiendom og tallene tok han gjerne bare fra løse luften, eller sitt eget hode. Han bestakk også revisoren sin som pyntet på regnskapene slik at de passet bedre med hva Kreuger sa offentlig om hvor mye penger de forskjellige selskapene tjente. Kreuger behandlet også de fleste av disse selskapene som om de utelukkende var hans personlige eiendom. Han overførte midler fra ett selskap til et annet uten noe særlig om og men, og disse pengene kunne føres frem og tilbake, og ga dermed inntrykk av mye større økonomisk aktivitet enn det som var faktisk tilfellet. Pengene ble flyttet dit hvor de til enhver tid hadde størst nytte. Han hadde etter hvert en mengde stråselskaper, datterselskaper og holdingselskaper som hjalp ham med å tåkelegge det som bare kan kalles dårlig bokføring og pengehåndtering. På det meste kontrollerte Kreuger rundt 200 selskaper. Nå skal det sies at standardene den gang ikke var som i dag, og Kreugers mangelfulle regnskaper var ikke på noen måte uvanlig, og i mange tilfeller heller ikke ulovlig, selv om mye av dette ville vært det i dag selvfølgelig. 

Han fikk etter hvert en veldig sterk posisjon i finansverden og ble litt av en berømthet. Han fikk en høy stjerne, særlig i Europa, men også i USA. Han ble en stund kalt “Europas frelser” på grunn av alle lånene til trengende land i Europa og han ble blant annet invitert til Det hvite hus av president Hoover. I 1929, på toppen av karrieren, ble Kreuger-formuen anslått til å være verdt godt over 100 milliarder dollar i dagens pengeverdi. 

Nedturen begynner

Så er vi da altså kommet til 1929 og Kreuger er på mange måter kongen på haugen. Men vi står foran dramatiske og skjebnesvangre uker i USA, og foran et par dramatiske år for Ivar Kreuger, men før vi kommer dit må vi til Tyskland. I 1929 reiser nemlig Kreuger til Tyskland fordi han vil låne penger til Tyskland, som har behov for store mengder dollar for å betale neste avdrag på erstatningene de ble pålagt etter Versailles-traktaten etter første verdenskrig. 

Kreuger kontrollerte omtrent 70% av fyrstikkmarkedet i Tyskland, men nå ville han ha monopol. Oscar Rydbeck og Ivar Kreuger møter nå Hjalmar Schacht, presidenten i Reichsbank i Tyskland. Dette er samme Hjalmar Schacht som var med i min historie om Montagu Norman, og Schacht har behov for mellom 100 og 150 millioner dollar, men Tyskland kan bare betale en lav rente. Tyskland og Kreuger blir enige og Kreuger skal skaffe 125 millioner dollar til 6% rente, og Kreuger på sin side skal få monopolet sitt, og tyskerne lover å stenge grensene for konkurrerende russisk import. 

Samtidig er det gryende uro på børsene i USA og det blir stadig mindre interesse for slike investeringer som Kreuger arbeider med. Aksjekursene er svake og det er tydelig at det det brer seg en engstelse i investormiljøet i USA, og dette kan gjøre det vanskelig for ham å skaffe pengene. Han har fortsatt ikke undertegnet avtalen med Tyskland, og nå er det alvor. Skulle han virkelig forplikte seg slik? Det var risikabelt, men samtidig var han nære å utstede det største private lån til et land noensinne. Kreuger som vanligvis satt alene hjemme på Pariser Platz på kveldene går lørdag kveld til Hotel Adlon i stedet. De av dere som har sett TV-serien på NRK vet at det er et storslagent, ærverdig og fornemt hotell i sentrum av Berlin. Her slår han til med en middag som bryter med alle hans regler og rutiner. Han spiser blant annet kaviar, consommé, is og sjokoladesufflé og Kreuger bestemmer seg, og han undertegner avtalen med tyskerne.

Men så kommer mandagen, som blir kalt den svarte mandagen, og så kommer tirsdagen, som blir kalt den svarte tirsdagen, og på de to dagene stuper børsen på Wall Street med omtrent 25%. Og mens børsen i USA krakker fullstendig, så er Kreuger fortsatt fast bestemt på å fikse dette lånet, særlig for å ta rotta på J.P. Morgan. Problemet til Kreuger er at aksjekursene faller i USA, og selv om hans selskapers aksjekurser stod seg forholdsvis godt, så blir interessen, og evnen, til å investere og låne bort penger snart betydelig svekket i USA, og det blir klart at han klarer ikke hente pengene derfra. Noe av det morsomste med dette er at samme uken som krakket i USA er han på forsiden av Time Magazine med tittelen fyrstikkongen. 

Avtalen sa at innen 30. august året etter, altså 1930, var Kreuger forpliktet til å overføre 50 millioner amerikanske dollar til Tyskland og de resterende 75 millionene skulle overføres innen 29. mai 1931. Dette var penger han ikke hadde, hverken han eller selskapene hans hadde disse pengene. Han hadde heller ikke pengene som skulle til for å betale de sedvanlige utbyttene og også dette var et problem. Og han har mye gjeld, fryktelig mye gjeld. Det var helt avgjørende at han skulle få ordnet opp i dette ellers ville alle se at regnskapene og selskapene var både oppblåste og sterkt sminkede. Alt ville ramle som et korthus. Heldigvis for Kreuger får han tilbakebetalt et tidligere lån fra Frankrike akkurat i tide. Men det er virkelig i ferd med å rakne for Kreuger fordi det konstante påfyllet av nye penger er borte og Kreuger blir desperat og prøver seg på nye metoder for å skaffe lån og penger. Og det er nå det virkelig begynner å bli svung over jukset, i den forstand at nå er det ikke bare en fordreining av sannheten, eller overdrivelser, nå blir det virkelig regelrett juks og svindel. Han går nå til et trykkeri i Stockholm og forfalsker italienske statsobligasjoner til en verdi av 100 millioner amerikanske dollar. Ivar Kreuger er blitt 50 år.

Slutten på Kreuger-imperiet og døden

Men det blir etter hvert tydeligere og tydeligere for de som befatter seg med Ivar og hans selskaper at mye ikke er som det skal. I mars 1931, under et møte i det tyske finansdepartementet i Berlin, advarer den sveitsiske banken Credit Suisse om faren for konkurs i Kreugers fyrstikkselskap. Det blir stadig flere rykter om også andre selskaper i Kreugers imperium og at de vaklet på kanten av stupet. Kreuger prøver seg nå på en slags fusjon av Ericsson og amerikanske International Telephone & Telegraph, eller IT&T, men nå begynner det å se skummelt ut fordi IT&Ts bank, J.P.Morgan, og deres revisorselskap, Price Waaterhouse, går gjennom regnskapene og bøkene til Kreuger, i hvert fall det de finner, og det de finner ser ikke bra ut. IT&T trekker seg fra avtalen og Kreuger får ikke tak i mer penger. Husk at han er avhengig av å hente inn stadig mer penger, fordi han konsekvent betaler ut høye utbytter, som igjen har vært årsaken til at han har kunnet hente inn nye penger. Nå begynner også selv Oscar Rydbeck å stille spørsmål ved regnskapene og fortjenesten i de forskjellige selskapene. Rydbeck har grunn til å være stresset fordi banken hans har lånt fryktelig mye penger til Kreuger, og de risikerer konkurs, hvis det går i dass for Kreuger. 

Oscar Rydbeck

Kreuger henvender seg så til Sveriges Riksbank og ber om hjelp til å skaffe mer lån. For å hjelpe ham, krever regjeringen at de får oversendt og presentert fullstendige regnskap for hele Kreugers konsern, ettersom deres egne beregninger viste at økonomien i selskapene hans var altfor svake til å gi ham flere lån. Kreuger begynner å drikke tungt og han røyker konstant. Han tar sterke beroligende midler, og det hendte at han skrek og bar seg, og han beskrives som krakilsk. Han skal til og med ha svart på telefoner som ikke ringte, og åpnet dører som ingen hadde banket på.  Nå gjemmer han seg i perioder bort fra alle kjente, inkludert, eller kanskje særlig, for sin egen revisor. Alle hans nærmeste skjønner at dette ikke er bra. På denne tiden begynner revisoren å bli stresset og han forsøker å få bedre oversikt over det hele. Han får etter mye om og men en merkelig liste med navn på en hel masse selskaper over hele verden, og listen viser navn på datterselskaper, og datterselskapenes datterselskaper. Det bør være åpenbart at mye av dette var rent oppspinn. Kreuger vil fortsatt ikke møte revisoren sin, og heller ikke invitere ham hjem til seg, så de sitter på hvert sitt rom på Grand i Stockholm, og der sitter de og sender beskjeder til hverandres rom uten å møte hverandre, uten engang å se hverandre. 

En bekymret Ivar Kreuger på kontoret sitt, Tändstickspalatset, ca. 1930.

Så reiser han igjen til USA i et desperat forsøk på å skaffe penger. Han burer seg inne i den store leiligheten i Park Avenue og de få som ser ham blir sjokkert over forfallet. Han beskrives som både manisk og deprimert og nå skal han ha begynt å le nervøst og mye under samtaler, noe som var stikk i strid med det som alltid hadde vært en alvorlig mann, ja, også en alvorlig gutt. Mens Ivar er i USA og leter etter penger, er hans nære venn og samarbeidspartner gjennom mange år, Krister Littorin, på søken i Sverige. Han leter febrilsk etter verdisaker og eiendeler i Tändstickspalatset i Stockholm og der finner han de italienske statsobligasjonene Kreuger hadde forfalsket tidligere. Littorin blir overlykkelig, dette fikser jo alt, tenker han. Littorin vet jo ikke at disse obligasjonene er falske. Littorin tror dette er 100 millioner dollar som vil ordne alt, men det er selvfølgelig ikke det. 

Ivar klarer ikke samle pengene i USA, og han blir nå bedt, eller beordret til å returnere til Europa og til Berlin for et møte med formannen for Riksbanken, Ivar Rooth. Ivar kommer tilbake til Europa med skipet Ile de France. Med på skipet er blant annet Sonja Henie, som han danser med. Det er ikke noe jeg har brukt særlig tid på og jeg skal ikke insinuere noe om hverken Sonja Henie eller Greta Garbo, men Ivar var glad i damer, og at han danset med Henie, Garbo og andre kjente og unge skjønnheter var kanskje det eneste som var slik det skulle være for ham nå. Ivar Kreuger ble aldri gift, selv om han i mange år hadde en fast kvinnelig partner. Han fikk ingen barn. Han ankommer Paris 11. mars 1932. Møtet med Ivar Rooth var planlagt å finne sted 13. eller 14. mars i Berlin. I Paris møter han Krister Littorin som forteller at huset i Stockholm har vært ransaket og at politiet har gjort beslag. Littorin spør Kreuger om de italienske obligasjonene er ekte? Kreuger er stille lenge før han svarer et forsiktig “ja”. Littorin og Kreuger reiser så til Hotel Meurice for å treffe Oscar Rydbeck. Rydbeck gjør det klart at han og Skandinaviska Banken ikke kan gi ham ytterligere lån, strikken er strukket så langt det går for deres del. Dagen etter er det planlagt et møte i Paris med en rekke nervøse bankforbindelser, bankforbindelser som har utestående gjeld hos Kreuger, og som er bekymret for at de ikke skal få sine penger tilbake. Men Ivar Kreuger kommer seg aldri til dette møtet i Paris, og han kommer seg heller aldri til møtet med den svenske Riksbanken i Berlin.

Dagen etter og i det møtet i Paris skal begynne sitter Littorin og venter sammen med disse stressede og nervøse bankmennene, men Kreuger kommer aldri. Littorin reiser til Kreugers leilighet på Avenue Victor Emmanuel III, avenyen som i dag er oppkalt etter president Franklin D. Roosevelt i sentrum av Paris, og der finner han finner Ivar Kreuger død i sengen. Han er skutt i hjertet og han har en pistol i hånden. Det franske politiet og en tilkalt lege konkluderer raskt med at Ivar Kreuger har skutt seg selv tidligere samme formiddag. Politiet finner senere ut at pistolen var kjøp kvelden før, og ifølge fransk lov måtte kjøperen registrere seg ved navn. I registeret stod det Ivar Kreuger. 

På soverommet lå det en forseglet konvolutt og inne i denne konvolutten var det tre andre forseglede konvolutter. En konvolutt var adressert til den yngste søsteren Britta; et brev var adressert til en Sune Schéle; og et brev var adressert til Littorin selv. Brevet til Littorin var av en eller annen grunn skrevet på engelsk og der stod det:

I have made such a mess of things that I believe this to be the most satisfactory solution for everybody concerned…Goodbye now and thanks.

Ivar Kreuger

Ivar Kreuger ble gravlagt på Norra begravningsplatsen i Stockholm og kong Gustav V av Sverige avbryter ferien sin på rivieraen for å delta i begravelsen. 

Kong Gustav V, fra Sveriges styresmän, Erik Winge, 1938.
Familiegraven på Norra begravningsplatsen i Stockholm.

Mord?

Ivars familie trodde ikke på politiets konklusjon om at dette var et selvmord, nei, familien hans trodde Ivar Kreuger ble drept. Broren Torsten Kreuger skrev mange år senere en bok som het  Sanningen om Ivar Kreuger hvor han hevdet at broren Ivar hadde blitt myrdet. Boken ble ikke tatt særlig godt imot og endret vel ikke historiens dom over Ivar på noen måte. 

Krasjet etter hans død

Etter Kreugers død får vi et nytt krasj, som ble kalt Kreuger-krasjet og nå ble de fleste av verdipapirene han hadde utstedt verdiløse. Flere tusen svensker mistet sparepengene sine og mange banker fikk store problemer som en følge av dette, men også i USA satte dette dype spor. I 1933 og 1934 vedtok den amerikanske kongressen flere lovendringer som var ment å forhindre liknende episoder, og det var ikke før Enronskandalen og Bernie Madoff vi så liknende igjen. Oscar Rydbeck, bankdirektøren som hadde arbeidet tett med Kreuger i drøyt tjue år ble dømt til fengsel for sin befatning med svindelen, og ble senere slått konkurs. Lee Higginson, den amerikanske investeringsbanken som hadde støttet og arbeidet med Kreuger i ti år gikk også konkurs. Broren Torsten, som hadde styrt mye av virksomheten i Sverige, ble dømt til tre og et halvt års straffarbeid for forfalskede årsoppgaver. 

De forfalskede italienske statsobligasjonene ble kjent etter Kreugers død og med det mistet nok Kreuger det lille som måtte være igjen av hans gode navn og rykte. Fyrstikkbedriften kom seg på fote igjen etter krasjet, og det samme gjorde flere industribedrifter i Kreuger-imperiet. Den amerikanske delen IMCO overlevde imidlertid ikke. Avviklingen tok mange år og konkursboet ble til slutt gjort opp i 1945, rett etter at andre verdenskrig var slutt. Bankene knyttet til familiene Wallenberg og Stenbeck overtok de fleste selskapene i Kreuger-imperiet.  

Avslutning

Det var slutten på historien om Ivar Kreuger. En begavet mann utvilsomt, men med noen moralske brister, kanskje. Ivar selv innrømmet til en viss grad at ikke alt var helt som det skulle da han sa: 

Jeg har bygget mitt firma på den fasteste grunnen som kan finnes – folks dårskap. 

Ivar Kreuger

Ericsson, hvor Ivar Kreuger var største eier i mange år har fortsatt historien om ham på sine nettsider, men overskriften er ganske enkelt: Helten som ble en skurk. Når alt det er sagt, så var ikke Kreuger bare en svindler, og fyrstikkbedriften Swedish Match finnes fortsatt og er blant annet en stor og kjent snusprodusent, som mange sikkert setter pris på. 

Kilder og kreditering: 

Swedish Entrepreneur av Ronald Shillingford
Tändstickskungen av Frank Portnoy
Wikipedia
www.ericsson.com 

Musikk
Love Supreme av Foxi Music
Johan Sebastian Bach, Advent Chamber Orchestra with Matthew Ganong on harpsichord
Richard Strauss – Sonate op 5 – part 2 – Tjako van Schie – 1991
Rosen D, Erickson B, Kim Y, Mirman D, Hamilton R, Kounios J (2016). «Anodal tDCS to Right Dorsolateral Prefrontal Cortex Facilitates Performance for Novice Jazz Improvisers but Hinders Experts». Frontiers in Human Neuroscience.
Carl Michael Bellman; Fredmans epistlar no: 81

2 svar »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s