manuskriptene

Historien om Nathan Rothschild

Nathan Mayer Rothschild ble født i Frankfurt i september 1777. Frankfurt var den gang del av Det tysk-romerske riket, men er i dag i Tyskland. Hans foreldre var Mayer Amschel Rothschild og Guttle Schnapper, som fikk til sammen fem sønner og fem døtre. 

Historien kan også høres på Apple podcast og Google Play.

Familie og bakgrunn

Før vi kan begynne på Nathan Rothschilds historie, må vi bruke litt tid på hans familie, hans far Mayer, og familiens bakgrunn i Frankfurt. 

Faren Mayer var handelsmann, og solgte både antikviteter og sjeldne mynter. Han gjorde det åpenbart godt, og ble etter hvert utnevnt til en slags bokholder, eller regnskapsfører, for kronprinsen av Hessen. Det var ikke uvanlig at jøder hadde slike stillinger på denne tiden, fordi religiøse pålegg forhindret kristne fra å utføre enkelte finansielle tjenester. Jødiske forretningsmenn hadde delvis unntak fra slike forbud, i hvert fall hvis aktiviteten var overfor andre ikke-jødiske grupper. 

Mayer Amschel Rothschild

Mayer grunnla etter hvert sin egen bank, og inngikk partnerskap med sine fem sønner, som etter hvert etablerte seg i flere europeiske byer, men det kommer vi tilbake til. 

Huset med det røde skjoldet

Familienavnet Rothschild kommer fra det tyske zum Roten Schild, som betyr noe sånn som “ved det røde skjoldet”. Den gang var hus og boliger i Frankfurt ikke identifisert med husnummer, slik vi er vant til i dag, men med farger, symboler og bilder. Disse fargene og symbolene var inngravert eller malt på steintavler, dører og lignende. Denne familien kom dermed fra huset ved, eller huset med, “det røde skjoldet”. Navnet stammer fra 1500-tallet og et lite hus i den sørlige enden av det som het Judengasse

Judengasse betyr jødestredet, eller jødegaten, om du vil, så dette var dermed den jødiske ghettoen i Frankfurt. Dette var en av de eldste ghettoene i Tyskland, og har sin opprinnelse helt tilbake til 1462. Ghettoen var rett utenfor de gamle bymurene, ikke langt fra elven Main, som renner gjennom Frankfurt. Ghettoen brant flere ganger, og den ble bombardert av franske styrker i 1796, da Nathan Rothschild var 19 år gammel. 

Familien hadde dog allerede flyttet fra huset med det røde skiltet innen Mayer og Nathan kommer på banen, og Nathan Rothschild vokste opp i et annet hus i den jødiske ghettoen i Frankfurt, og hans mor Guttle Schnapper bodde i dette huset til sin død i 1849, lenge etter at familien ikke bare var blitt ustyrtelig rike, men også adlet av keiser Francis den annen, den siste tysk-romerske keiser. Familiens hus ble senere omgjort til et museum og ble bevart til tross for at Frankfurts bystyre senere ville jevne det med jorden for å modernisere bydelen. Huset, og gaten, ble likevel til slutt ødelagt av allierte bombetokt under annen verdenskrig.

Huset i Judengasse

Våpenskjold

Familiens bakgrunn er fortsatt å se i deres våpenskjold, som inneholder et rødt skilt i midten, samt knyttede never med fem piler. Disse symboliserer de fem brødrene og deres fem dynastier. De fem pilene er en referanse til salme 127: 

Som piler i stridsmannens hånd, er sønner en får i sin ungdom.

Nathan Mayer Rothschild 

Han var den tredje av fem brødre, og som de andre brødrene begynte han tidlig å arbeide for, eller sammen med, faren, Mayer. Nathan drev særlig med bomulls- og tekstilhandel. 

Manchester

Nathan ble likevel ikke lenge i Frankfurt, og han reiste til England i en alder av 21 år. Historien for hvorfor han reiste til England lyder slik, i følge Nathan selv: 

Jeg drev med tekstilhandel og en dag kom en stor forretningsmann som dominerte markedet. Han var en riktig storkar, og gjorde oss nærmest en tjeneste, hvis han solgte oss varer. På et eller annet vis fornærmet jeg ham, og han nektet å selge oss varer. Dette var på en tirsdag. Jeg sa til faren min, jeg vil reise til England. Jeg begynte reisen på torsdag. Dess nærmere jeg kom England, dess billigere ble varene. Da jeg kom til Manchester kjøpte jeg alt jeg kunne. Det var så billig, og jeg gjorde en god fortjeneste. 

Dette er i 1798 eller 99, det er ikke helt klart. Uansett, han flytter til Manchester, som på denne tiden er et globalt senter for bomullsindustrien, og i England er den industrielle revolusjonen i full sving. Nathan fortsetter med handel av tekstiler, men begynner ganske snart med reiser til London, hvor han begir seg inn i finansverden. 

London

Fra om lag 1808, det vil si etter om lag ti år i England, er han fast etablert i London, og åpner etter hvert sitt kontor i New Court i St Swithins Lane i City. Selskapet N. M. Rothschild and Sons er fortsatt i disse lokalene den dag i dag, og dette er svært nærme der Englands sentralbank er plassert.  

Børsen i London

Nathan begynner med kjøp og salg av diverse verdipapirer på børsen i London, og ganske snart også med kjøp og salg av gull. Børsen i London er en av verdens eldste, og er snart 500 år gammel. Den børsen som Nathan handlet ved kan likevel ikke sammenlignes med den børsen vi kjenner i dag. Regler og forskrifter var relativt dårlig utviklet, og London var heller ikke det finanssenteret det er i dag. Børsen i London, og City of Londons posisjon utvikler seg delvis i tandem med Nathan Rothschilds fremganger. Før dette var Amsterdam et viktigere finanssenter enn London, men Amsterdam ble hardt rammet av Napoleonskrigen, og mistet sin posisjon som følge av dette.  

Det er på mange måter her London starter sin ferd mot sin posisjon som et globalt finanssenter, og det er her det britiske pundet først får sin betydelige internasjonale rolle. Og, som dere vet, er London fortsatt Europas ubestridte finanshovedstad, selv om Brexit selvfølgelig kanskje utfordrer den posisjonen. 

Napoleonskrigen og enorme fortjenester

Det var likevel ikke handel med verdipapirer på børsen som først og fremst gjorde Nathan så ustyrtelig rik. Han og familiens formuer ble skapt av et europeisk finansnettverk uten sidestykke, kombinert stor risikovilje, men kanskje først og fremst fordi en voldsom krig utløste behov for kapital og lån på en skala vi ikke hadde sett tidligere i historien.

Krigen vi snakker om er selvfølgelig Napoleonskrigen. Egentlig var det kanskje mer en rekke av kriger enn en stor krig, men i det ubestridte sentrum av det som foregikk stod Frankrike og Napoleon. Det var på mange måter Englands lodd å stå i mot Frankrike, og de to landene var strengt tatt historiske erkefiender, i hvert fall frem til verdenskrigene i det tjuende århundret.  

Som jeg allerede har vært inne på var Nathan og hans fire brødre i fem forskjellige europeiske byer. Eldstebror Amschel ble igjen i Frankfurt sammen med faren, nest eldste bror Salomon var basert i Wien, Calmann, vanligvis kalt Carl, var i Napoli, mens den yngste, Jakob, oftest kalt James, befant seg i Paris. Dette nettverket ga brødrene en klar fordel overfor sine konkurrenter, og de hadde kurerer og samarbeidspartnere over hele Europa. Det var blant annet dette som gjorde at de klarte å få kronprinsens formue ut av Hessen da franske styrker okkuperte området i 1806. 

Subsidiering av de allierte

På denne tiden var Englands folketall betydelig mindre enn Frankrikes, kanskje så lite som halvparten. Denne fordelen klarte likevel ikke Frankrike å utnytte økonomisk, og de to landene hadde to svært forskjellige måter å finansiere krigen på. De franske styrkene måtte i stor grad belage seg på å kreve inn skatter, eller på plyndring og konfiskering av okkuperte områder. 

Britene derimot finansierte krigen med gjeld. Britene finansierte ikke bare egne styrker, men subsidierte blant annet russiske og østerrikske allierte. Disse hadde styrker på hele 500.000 mann mot slutten av krigen, så dette var naturligvis ingen billig affære, og dette krevde mye penger, og mye gjeld. 

Britene forsøkte også å kreve inn ekstra skatter, men det kommer ikke som noen overraskelse på noen at dette var upopulært, og myndighetene lyktes ikke å få inn så mye i skatteinntekter som de hadde håpet på. Uansett, britene hadde en stor fordel. De hadde et solid, stabilt parlamentarisk styre som ga dem stor tillit hos kreditorer og investorer, og dette muliggjorde de store låneopptakene. 

På samme tid utviklet London-børsen seg, og handelsvolumene ble stadig større, bankene ble mer avanserte og hele finansmiljøet ble mer sofistikert. Dette kunne myndighetene utnytte og det ble tatt opp store lån, og britenes gjeldsgrad vokste til det dobbelte av landets bruttonasjonalprodukt. Frankrike, derimot, hadde forholdsvis nylig vært gjennom en revolusjon, og årene etter var fulgt av en rekke kriger og slag forskjellige steder i Europa. De hadde dermed ikke den samme tilliten hos eventuelle kreditorer, og dette innebar at Frankrike dermed måtte belage seg på skatter og konfiskeringer, eller regelrett plyndring.

Rothschilds rolle

Det er altså i prosessen med å utstede denne gjelden, disse statsobligasjonene, at Nathan Rothschild virkelig blir helt sentral i britenes krigsinnsats. Dette er også øyeblikket han virkelig trer frem på den internasjonale arenaen, og blir en en ledestjerne i finansverden. Familien tok en helt ledende rolle i å utstede låneobligasjonene for britene, inkludert det som skulle gå til å finansiere allierte tropper. Nathan var hovedmannen i dette, men brødrene rundt omkring i Europa var også i høyeste grad delaktige i å finansiere britenes krig mot Napoleon og Frankrike. 

Dette er på mange måter begynnelsen på det vi i dag kjenner som obligasjonsmarkedet, et marked for statsgjeld, hvor rentepapirer kan kjøpes og selges som et hvilket som helst verdipapir, eller handelsvare for den saks skyld. Nathan Rothschild var ikke den som fant på, eller fant opp, dette obligasjonsmarkedet, men det som er helt sikkert er at dette markedet ble aldri det samme etter Napoleonskrigen og Nathan Rothschild.

Nathan Rothschild i kjent positur i børsen.

Transport av gull

Det var en ting å stable på beina disse obligasjonslånene for myndighetene, men det var i grunn bare halve jobben. Pengene og gullet som skulle betale for troppene måtte også transporteres dit hvor troppene var. Det vil si at de måtte frem til slagmarkene i Europa. Nathan Rothschild og brødrene hans påtok seg også dette oppdraget og transporterte gull gjennom et krigsherjet Europa, slik at soldatene og offiserene og så videre fikk betalt. Igjen fikk Nathan og hans brødre god uttelling for sitt europeiske nettverk og kurersystem. 

Nathan selv fortalte senere at han hadde kjøpt gull til en verdi av 800.000 pund fra Ostindiakompaniet, fordi han visste at Wellington, som ledet de britiske troppene, måtte ha gull. Myndighetene kjøpte deretter dette gullet fra Nathan, og betalte ham så for å transportere det til Portugal hvor troppene var. Nathan sendte gullet til Portugal landeveien gjennom Frankrike, og sa selv at dette var den beste handelen han noensinne gjorde. 

Dette er utvilsomt en risikovillig type. Hvem påtar seg å sende 800.000 pund gjennom et krigsherjet Europa? Husk dette er 800.000 pund for 200 år siden. Husk også at Nathan kun har vært noen få år i England på dette tidspunktet, og at en jødisk innvandrer skulle få en slik posisjon så raskt er smått imponerende, selv om London lenge har vært en åpen by, på mange måter. Det understreker i hvert fall at hans posisjon var sterk og viktig.  

Daværende statsminister Lord Liverpool omtalte selv hvor viktig Nathan var:

en svært nyttig venn. Jeg vet ikke hvordan vi skulle klart oss uten ham. 

Lord Liverpool, statsminister

Som mange av dere vil vite blir Napoleon beseiret i 1814 og alle forventer at krigen endelig er over. Napoleon blir sendt i eksil på øya Elba og dett skulle være dett. Men, nei, det var ikke over. Napoleon kommer tilbake, og han gjenreiser sin arme. 

Waterloo-myten

Det er Napoleons gjeninntreden, og det påfølgende endelige nederlaget ved Waterloo i 1815 som har gitt grobunn for den mest kjente og seiglivede myten om Nathan Rothschild og hans familie. Det er flere versjoner av denne myten, men hovedlinjene er omtrent slik: 

I slaget ved Waterloo blir Napoleon beseiret av Wellington og den prøyssiske feltmarskalken Blücher. Umiddelbart deretter haster en av Rothschilds kurerer til London for å overbringe nyheten om engelsk seier og fransk nederlag til Nathan, som dermed er den første i London som får høre dette. 

Nathan begynner så, ifølge myten, vel og merke, umiddelbart å selge britiske statsobligasjoner. Dette gir inntrykk av at han har fått vite at britene har tapt slaget ved Waterloo. Dette fører igjen til at prisene på disse obligasjonene faller dramatisk. Prisene hadde allerede falt betraktelig, på grunn av et tidligere slag ved Quatre Bras, og nå stuper prisene som følge av Nathans salg. Så, plutselig, snur Nathan 180 grader og starter aa kjøpe obligasjoner istedenfor. Noen minutter senere kommer nyheten om at britene og deres allierte hadde vunnet en endelig seier mot Napoleon, og prisene stiger igjen. Nathan og hans familie har dermed tjent enorme summer på løgn og bedrag. Myten forteller altså at dette bedraget er opphavet til formuen. 

Det er dog lite som tyder på at dette stemmer, og det ser ut til at denne myten stammer fra en fransk anti-semittisk pamflett fra 1846, og denne myten har levd sitt eget liv i nærmere 180 år deretter.  

V. Lenepveu – Musée des horreurs n° 42, Paris, Lenepveu, 1900 (Duke University Library)

Den virkelige Waterloo-historien

Senere forskning tyder derimot på at den britiske krigsministeren var den første som fikk høre nyheten, og uansett så er det også ting som taler for at nyheten ikke engang var til Rothschilds fordel. 

Nathan og brødrene hans forventet at Napoleons nye forsøk ville føre til en langvarig krig, og dermed ville det på ny bli store behov for penger, gull og lån. De hadde dermed kjøpt store mengder gull for å være i posisjon til å utstede store obligasjonslån til myndighetene. Waterloo kommer raskt og uventet, og Napoleons endelige nederlag, kommer dermed ubeleilig på Nathan og de fire brødrene. De sitter på store mengder gull, som det ikke lenger er etterspørsel etter, og gullprisene vil dermed falle, etter hvert som det demobiliseres i Europa. 

Men, Nathan, holder hodet kaldt. Han forventer at prisene på obligasjoner vil stige på sikt, og kjøper så mye han evner. Husk at prisene allerede var forholdsvis lave, og han sitter raskt på en stor beholdning. Brødrene hans trygler ham om å selge obligasjonene, men Nathan bryr seg ikke, og venter, og venter, før han etter to år selger med hele 40% fortjeneste. Med tanke på de store beholdningene er fortjenesten enorm. 

Det bør også understrekes at Rothschild og brødrene allerede før Waterloo og slutten av krigen hadde tjent fryktelig mye penger på gullhandel, låneobligasjoner og transport til troppene. De siste par-tre årene av krigen var Nathan nesten enerådende i arbeidet med å utstede låneobligasjoner for britiske myndigheter, inkludert det som skulle finansiere de alliertes tropper. 

Rothschilds familiearkiver viser også til at selv om det nærmest er etablert folklore at Nathan Rothschild tjente millioner av pund på å være den første som fikk nyheten fra Waterloo, så er det lite som taler for at dette virkelig er tilfellet.  

Andre myter og legender

Det er et mange andre myter og konspirasjonsteorier som på et eller annet vis inkluderer familien Rothschild. Noen historier forteller om hvordan familien kontrollerer finansverden og pisker opp til krig, hvis de kan tjene penger på det. Mange av disse mytene og historiene er antisemittiske, og kroneksempelet er den tyske filmen Die Rothschilds fra 1940. En film som ble godkjent av selveste Joseph Goebbels, Hitlers PR-sjef. 

100 år tidligere, i 1836 ble Nathan og familien beskrevet slik i et amerikansk nyhetsmagasin: 

Familien er det moderne bankvesens underverk. Etterkommerne av Judah, etter to tusens års forfølgelse, er de nå stilt over konger, over keisere, de holder et kontinent i sin hule hånd. De styrer en kristen verden. ingen regjering handler uten deres råd. 

De omtalte Nathan som messias, som folket hans hadde ventet på så lenge. Samme magasin hadde et par år tidligere hevdet at Nathan hadde regelrett kjøpt Jerusalem, noe som ville gi familien mulighet til å samle et folk, som de sa. Det var selvfølgelig ikke sant, men familien har vært svært solide støttespillere til Israel, og har blant annet finansiert byggingen av både Høyesterett og Knesset, altså parlamentet i Israel. 

Noen av disse mytene er, etter hva jeg kan forstå, først og fremst fundert på det faktum at familien er jødisk, og dette ser i mange tilfeller ut til å bety noe mystisk, og kanskje til og med, uredelig som en slags utgangsposisjon. Jeg har også en mistanke om at når det gjelder Rothschild-familien, så har denne mistroen og mistanken også noe å gjøre med hvordan de tjente sine penger. Jeg tror det er vanskeligere aa forstaa, eller begripe, finanstjenester, sammenliknet med for eksempel salg av biler, matvarer, olje eller liknende. Det er vel ikke unikt med at rike mennesker og familier blir utsatt for denne typen historier, men omfanget fremstår drøyere i dette tilfellet enn det gjør for andre rike familier, som for eksempel tjente sine formuer gjennom salg av olje, eller iPhones, for den saks skyld.

Etterdønninger av krig

Etterdønningene av krigen ble, ikke overraskende, tøffe. Den økonomiske situasjonen i England, og store deler av Europa, var vanskelig. Den britiske finansministeren var herre over mye gjeld, og lite annet, og var helt avhengig av at disse lånene ble fornyet og nedbetalingene utsatt. En historiker har sagt at myndighetene var på grensen til det underdanige, så avhengige var de av Rothschild. 

Nathan var også helt sentral i  å skaffe til veie krigsskadeerstatningene Frankrike måtte betale. Mye av dette ble riktignok finansiert fra Frankrike, men det at Nathan gjorde grunnarbeidet førte til mye misnøye i England. Finansmiljøet i City of London generelt, og Nathan spesielt, ble omtalt som upatriotiske og egoistiske fordi de tilsynelatende finansierte dette for Frankrike. Kanskje ikke helt overraskende med tanke på den vanskelige økonomiske situasjonen, og en engelsk parlamentariker uttalte følgende om Nathan: 

(Han) var herre over ubunden velstand, krig og fred, og statsgjeld avhenger av hans samtykke, og konger og ministre er i hans lomme. 

Nathan selv, derimot, var ikke bekymringsverdig berørt av kritikken. Han sa ganske enkelt at folk må forventes å investere i utenlandske papirer hvis dette gir dem bedre avkastning. Og det har han jo rett i. 

Statsobligasjoner 

Nathan og brødrene hans fortsatte å utstede statsobligasjoner, og i løpet av de to ti-årene som fulgte etter slutten på Napoleonskrigen utstedte Nathan hele 26 britiske og utenlandske lån. Bare i 1822 utstedte han store lån for Russland, Prøysen, Hellas, Portugal, og myndighetene i Napoli. Det var også et stadig voksende marked for lån til land som Brasil, Peru og Chile. En engelsk samtidig kommentator uttalte at familien hadde en kontroll over europeiske finansmarkeder som savnet historisk sidestykke, og at ingen europeisk monark kunne låne penger uten deres samtykke. 

Krakket i 1825

Noen få år etter krigen, i 1825, ble England gjenstand for en økonomisk krise, et krakk. Krakket var resultat av mange spekulative investeringer og svært risikovillige banker. Dette hadde først ført til en boom i aksjemarkedet. Boomen ble en boble, og bobla sprakk. Dette krakket ledet til konkurs for dusinvis av banker og krisen spredte seg til andre markeder i Europa og USA. Dette krakket er kanskje den første økonomiske krisen som ikke var forårsaket av en ytre hendelse som krig eller liknende, og det kan således sies å være starten på moderne økonomiske sykluser. 

Uansett, myndighetene måtte gjøre noe, og de gikk til Nathan Rothschild for hjelp. De ba ham hjelpe med penger og gull, og dermed bidra til å øke likviditeten i markedet. Nok en gang benyttet Nathan seg av sine brødre og deres midler og nettverk. De skaffet betydelige summer av gull og kontanter, som ble stilt til rådighet for den engelske sentralbanken. Størrelsen på beløpene varierer, men kildene er enige om at Rothschild var helt avgjørende for å avhjelpe krisen, og på mange måter agerte han som en tidlig variant av det internasjonale pengefondet, IMF, og avverget en nasjonal valuta- og likviditetskrise. 

Den britiske finansministeren uttalte at: 

Rothschild har gjort gigantiske tiltak for å bistå sentralbanken… enorme summer er på vei fra Paris, og trykket vil lette helt. 

Brasil og Belgia

Et annet eksempel på Nathans politiske innflytelse og økonomiske makt kommer fra Sør-Amerika. Brasil hadde forhandlet seg frem til uavhengighet fra Portugal, og som en del av den avtalen skulle myndighetene i Brasil betale 2 millioner pund til Portugal. Det var penger de måtte låne, og det var Nathan som fikk ansvaret med å skaffe til veie dette lånet i London. Brasil måtte også overta et gammelt portugisisk lån som en del av avtalen, og dere kan vel gjette hvem som hadde ordnet det lånet også? 

Noen få år etter dette var Nathan også helt sentral i finansieringen av Belgias uavhengighet fra Nederland, og Rothschild-familien dominerte finansmarkedene i Belgia i årtier etter uavhengigheten. 

Familien 

Da har jeg snakket ganske mye om forretningene og hvordan han oppnådde sin posisjon og sin rikdom. Jeg må også fortelle litt mer om familien og personligheten hans. Han var gift med  Hannah Barent-Cohen, datter av en nederlandsk-født finansmann ved navn Levy Barent-Cohen. Dette giftermålet bidro til en viss grad å heve Nathans status, som på dette tidspunktet ikke var etablert i London ennå, og måtte anses som en nykommer, om ikke en oppkomling. Nathan og Hannah fikk sju barn som vokste opp. 

Nathan og Hannah Rothschild

Nathan og Hannah ser ut til å ha vært litt av et radarpar, og han skal etter sigende jevnlig ha rådført seg med henne også når det gjelder forretninger. Nathan var opptatt av at barna skulle få en skikkelig engelsk oppdragelse og utdannelse, og Hannah sørget for at barna fikk det, med privatundervisning og opplæring i musikk, kunst, litteratur, hebraisk, fransk og så videre. 

Selv om Nathan tilsynelatende satte pris på Hannahs råd og hennes evner, og selv om han i sitt testamente befalte barna om aa høre på sin mor før de tok noen avgjørelser, så var hans kvinnesyn ikke særlig, progressivt, det var av sin tid. En av hans etterkommere påpekte at han mente kvinners evner begrenset seg til arkivarbeid og liknende. 

Han hadde dog betydelige ambisjoner på vegne av sine sønner, slik at hans egen far hadde hatt for ham og hans brødre. Nathan sa selv at han håpet at sønnene ville dedikere sinn, sjel, hjerte og kropp til forretningene. Det var veien til lykke, ifølge Nathan. Han skrev også i et brev til sine brødre at “Jeg leser ikke bøker, jeg spiller ikke kort, jeg går ikke i teateret, min eneste glede er i forretningene. 

En kraftfull personlighet

Ifølge familiens egne arkiver og historie var han en populær mann, en oppofrende far, en hensynsfull ektemann, en beundret (om enn tidvis fryktet) bror. En en av hans samarbeidspartnere skrev en gang i et brev til Nathan at han skammet seg over hvordan Nathan fornærmet og behandlet sine søsken. Han var en dominerende figur på børsen, og aksepterte ikke halvhjertet innsats. Han var, fortsatt ifølge familiearkivene, brysk og brå, og ingen skjønte hvordan han hadde blitt så fremgangsrik, men alle anerkjente at han var det. 

Han later også til å ha vært selvbevisst, og sågar kanskje hatt snev av mindreverdighetskomplekser. Han sa selv at så lenge han tjente mye penger ville han og familien bli respektert og smigret blant sosieteten i London. Underforstått, uten pengene ville han og familien igjen bli sett på som jødiske innvandrere, og miste respekten og smigeren de hadde blitt vant til og nøt godt av. Nathan snakket med en kraftig tysk aksent hele livet, og hans engelsk var pepret med tyske ord og fraser. Alle hans brev var skrevet på Judendeutch, altså på tysk med hebraiske bokstaver.

Den nåværende Baron Rothschild har også sagt at han var “kort, tjukk, besatt, ekstremt smart, fokusert, og at han antakelig ikke var en særlig enkel samarbeidspartner. 

Nathan selv trivdes etter alt å dømme med makten og innflytelsen som fulgte med den økonomiske kraften han hadde. Regjeringen i Proyssen forsøkte en gang å reforhandle et laan, og fikk svar på tiltale i et brev hvor Nathan omtalte seg selv i tredjeperson, som Julius Caesar. 

Han skrev at

regjeringen kan ikke gjøre noe mot Nathan Rothschild, han har pengene, styrken, og makten, dere har bare maktesløshet og kongen av Preussen, dere burde være takknemlige for at Rothschild sender dere så mye penger. 

Nathan Rothschild

Dette var åpenbart ikke noen jypling eller stakkar fra ghettoen i Frankfurt. Hans brødre omtalte han som general, og den tyske forfatteren Heine sa

Penger er vår tids Gud, og Rothschild er hans profet. 

Heinrich Heine

Det var også mindre smigrende ord å høre og en skrev i avisen at “hvis øyne er vinduene til  sjelen, måtte man konkludere med at han var uten sjel, fordi øynene var uten liv. Han beskrev Nathan som et tomt skinn, og man måtte dermed undres hvordan han kunne stå oppreist.

Nathan ser ikke ut til å ha vært nevneverdig politisk engasjert utover det som begrenset seg til finansverden. Han bidro for eksempel i prosessen med å forby slavehandel i England, men hans bidrag ser ut til å vært begrenset til finansiering av erstatningen som skulle utbetales til plantasjeeiere i de vest-indiske øyer, som led økonomiske tap som følge av lovforbudet. Litt som dagens norske mink-eiere, uten sammenlikning for øvrig. 

Død

Med det tror jeg vi har kommet til slutten av hans karriere og slutten av hans liv. Nathan hadde sommeren 1836 reist til Frankfurt hvor hans son Lionel skulle gifte seg. Nathan blir syk, og i et brev skriver Lionel til sin bror i London: 

Han var i fare i går kveld, men er litt bedre i dag. Han har akkurat bedt meg informere deg om noen aksjer og så videre. 

Lionel Rothschild

Med andre ord, Nathan handler og gir ordre, selv på sykeleiet, som til og med ble dødsleiet. Han ble snart dårligere igjen, og han dør tre dager etter, i en alder av 59 aar.

Ryktene svirrer i City i dagevis, er han virkelig død, er han på beina igjen? Etter noen dager lander en brevdue på sørkysten i England med de tre enkle ord: “il est mort”, han er død. Han begraves et par uker senere på den jødiske gravlunden i Brady Street i Whitechapel i London, hvor også hans kone Hannah senere ble gravlagt. 

Da han døde var Nathans formue i underkant av 1% av totalt britisk nasjonalprodukt, noe som er bortimot utrolig, virkelig knapt til å tro. Jeg leste nylig at Jeff Bezos, Bill Gates, Mark Zuckerberg, Larry Ellison og Warren Buffett eier om lag 2% av amerikansk BNP, så det sier noe om hvor rik Nathan var blitt. 

Familien i dag

Familien er i dag langt mindre synlige, og har langt fra den samme dominerende posisjonen som i Nathans tid. Familiens forskjellige banker og bedrifter er fortsatt involvert en rekke forskjellige aktiviteter fra eiendom, til finans, jordbruk, energi, vinproduksjon og så videre. De har også eid Club Med og finansierte langt på vei Cecil Rhodes og opprettelsen av kolonien Rhodesia, mer eller mindre det vi i dag kjenner som Zimbabwe. 

The Rothschild Group

London-kontoret holder fortsatt til i de samme lokalene i New Court i City of London, selv om de ikke lenger er like tonegivende som i glansdagene. De har likevel vært involvert i for eksempel kjøp av andeler av Suez-kanalen, samt eiere De Beers diamantgruver i Sor-Afrika og Rio Tinto. 

Frankfurt-Kontoret stengte dørene i 1901, da det ikke lenger hadde noen mannlig arvtager, men de gjenåpnet kontoret i 1989, og returnerte dermed til familiens rette opphav.  

Paris-Kontoret led under nazistenes invasjon, og Hitler selv deltok etter sigende i plyndringen av familiens kunstskatter i Paris. Paris-banken ble også senere nasjonalisert, men kom seg på beina igjen, og et fransk familieeid selskap eier i dag to av verdens mest berømte rødviner, Chateau Mouton og Lafitte.

Den østerrikske delen av nettverket ble også plyndret av nazistene og et familiemedlem ble sågar kidnappet, og ble ikke sluppet fri for familien innbetalte løsepenger til den nette sum av 21 millioner dollar. Visstnok fortsatt historiens største. 

Napoli-filialen var sterkt koplet til Vatikanet, men samlingen av Italia i 1861, bidro til vanskeligere tider, og banken i Napoli var den første som stengte. 

Kilder:

The Ascent of Money av Niall Ferguson
The House of Rothschild av Niall Ferguson
`Till times Last Sand av David Kynaston
City of London av David Kynaston

9 svar »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s